Gravminne: Forskjell mellom sideversjoner

Et '''[[gravminne]]''' er en minnegjenstand i [[bergart|stein]], [[jern]] eller [[tre]] som settes opp ved en [[grav]]. På den er det skrevet avdødes navn, fødsel- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med [[yrke]]t avdøde hadde.  Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet.

Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et [[tre]]stykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.   

[[Utsmykning]]en ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver.  Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. [[Tre]] ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer.  

I 1800 årene blir det vanligere med [[støpjern]]. Mange [[jernstøperi]]er leverte gravminner. Noe [[masseproduksjon]] start, men endel av gravminnene var laget enkeltvis og de var svørt forseggjorte. [[Kors]] i støpejern var vanlig, men også store støpjernsplater.  Disse platene hadde ofte en omfattenede inskripsjon.  Etterhvert ble det vanlig å gjerde inn gravstedene med jerngitter. Først i 1900-årene ble gravminnene vanlig blant folk flest.  Stein tok over og ble etter hvert dominerende som gravminne.  

I 1970- og 1980-årene kommer det et større utvalg i steintyper. Produsentene ble mer bevisst på utformingen av gravminnene og det ble etterhvert en større variasjon på kirkegårdene. Det var vanlig å sage steinen og de fleste gravminner på markedet hadde rette kanter. Ikke bare ble det en variasjon av steintyper og utformingen av steinen, men også [[ornamentikk]]en og [[skrift]]valg ble mye mer variert. [[Kors]]et som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.