Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Jernkors: korr
m (→Jernkors: korr) |
|||
| (22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Lørenskog kirkegård eldre gravminner 2014.jpg|Gravsteiner fra 1700-tallet på Lørenskog kirkegård. Stående gravsteiner er nå den vanligste typen gravminne, men det finnes mange alternativer.|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
'''[[Gravminnetyper]]''' har variert gjennom tidene, og mellom fattig og rik. Alle som har gått en tur på en kirkegård har lagt merke til at en finner forskjellige materialer, utforming og størrelse. I denne artikkelen beskrives en del av typene man kan finne. Vanlig dekor er også beskrevet. Oversikten kan umulig dekke alle former for gravminner som er brukt, men de fleste vanlige type er beskrevet. | '''[[Gravminnetyper]]''' har variert gjennom tidene, og mellom fattig og rik. Alle som har gått en tur på en kirkegård har lagt merke til at en finner [[gravminne]]r i forskjellige materialer, utforming og størrelse. I denne artikkelen beskrives en del av typene man kan finne. Vanlig dekor er også beskrevet. Oversikten kan umulig dekke alle former for gravminner som er brukt, men de fleste vanlige type er beskrevet. | ||
Det kan også være av interesse å lese om [[gravskrifter]]. | Det kan også være av interesse å lese om [[gravskrifter]]. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Haug og røys== | ==Haug og røys== | ||
De eldste gravminnene vi har i Norge er [[gravhaug]]er og [[gravrøys]]er. Røysene opptrer mest i [[bronsealderen]], men brukes også inn i [[jernalderen]]. Gravhaugene fikk sin storhetstid i jernalderen. Både røyser og hauger kan opptre i mange forskjellige størrelser, fra små graver for «vanlig folk» til store monument over folk av høvdingslekt eller kongelig slekt. De såkalte kongshaugene er de største, med diameter helt opp i femti meter og høyde opp i ti meter. Storhauger, som man gjerne antar var over folk av høvdingslekt eller storbønder, kan være opp mot førti meter i diameter og fem meter høye. Storhaugen [[ | De eldste gravminnene vi har i Norge er [[gravhaug]]er og [[gravrøys]]er. Røysene opptrer mest i [[bronsealderen]], men brukes også inn i [[jernalderen]]. Gravhaugene fikk sin storhetstid i jernalderen. Både røyser og hauger kan opptre i mange forskjellige størrelser, fra små graver for «vanlig folk» til store monument over folk av høvdingslekt eller kongelig slekt. De såkalte kongshaugene er de største, med diameter helt opp i femti meter og høyde opp i ti meter. Storhauger, som man gjerne antar var over folk av høvdingslekt eller storbønder, kan være opp mot førti meter i diameter og fem meter høye. Storhaugen [[Jellhaug (Halden)|Jellhaug]] i [[Halden kommune]] er faktisk hele ti meter høy og førti meter i diameter. | ||
En egen type hauger er skipshaugene, der den døde ble lagt i en båt eller et skip som så ble dekka av en haug. [[Oseberghaugen]] og [[Gokstadhaugen]] er vel de mest kjente eksemplene på skipshauger. | En egen type hauger er skipshaugene, der den døde ble lagt i en båt eller et skip som så ble dekka av en haug. [[Oseberghaugen]] og [[Gokstadhaugen]] er vel de mest kjente eksemplene på skipshauger. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Jellhaugen Halden 2012.JPG| | Fil:Jellhaugen Halden 2012.JPG|[[Jellhaug (Halden)|Jellhaug]] på Berg i Halden kommune. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Fil:Oseberghaugen Tønsberg 2012.jpg|[[Oseberghaugen]] i Tønsberg kommune. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Trekors== | ==Trekors== | ||
[[Fil:Seljord, Åmotsdal kyrkje - Øli Ruslis kors.JPG|thumb|Øli Ruslis trekors (1850–1923) på minnelunden ved Åmotsdal kyrkje. {{byline|Siri Johannessen|2016}}]] | |||
En enkel | En enkel form for gravminne er et trekors, der avdødes navn er skåret inn eller gravert på en metallplate som festes på korset. Slike kors har kort levetid, og det er derfor ikke mange som er bevart fra tidligere tider. Men kostnaden med å sette opp stein må ha betydd at de fleste nok fikk et trekors som gravminne. Noen steder i landet holdt tradisjonen med trekors seg lenge; blant annet finner man fortsatt mange av dem på kirkegårder i [[Setesdal]]. | ||
I dag brukes trekors som markør på nye graver, men de blir gjerne fjerna så snart et mer permanent gravminne er levert. Noen ønsker å bruke denne enkle formen for gravminne, så en kan også finne nye trekors som blir stående. | I dag brukes trekors som markør på nye graver, men de blir gjerne fjerna så snart et mer permanent gravminne er levert. Noen ønsker å bruke denne enkle formen for gravminne, så en kan også finne nye trekors som blir stående. | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
Liggende gravsteiner var den vanligste formen for gravminne fram til 1700-tallet. Etter dette blir de nokså raskt mindre vanlige, og erstattes i første omgang av stående gravsteiner. De mer velstående tok noe senere i bruk liggende jernplater, som i sin form minner sterkt om de liggende gravsteinene. I dag er det svært uvanlig med liggende gravsteiner. | Liggende gravsteiner var den vanligste formen for gravminne fram til 1700-tallet. Etter dette blir de nokså raskt mindre vanlige, og erstattes i første omgang av stående gravsteiner. De mer velstående tok noe senere i bruk liggende jernplater, som i sin form minner sterkt om de liggende gravsteinene. I dag er det svært uvanlig med liggende gravsteiner. | ||
<gallery> | |||
Fil:Hallvardskatredralen - Gudrun på Hauges gravstein.JPG|Liggende gravstein fra middelalderen, ved Hallvardskatedralen i Oslo. Steinen illuderer ei kiste. {{byline|Chris Nyborg|2013}} | |||
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0085 1.jpg|Gravminne fra Hovedøya kloster fra slutten av 1200-tallet. Klikk på bilde for mer informasjon. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918. | |||
Fil:Hugo Wetlesen gravminne.jpg|Liggende gravstein på Vestre gravlund i Oslo, 1900-tallet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | |||
</gallery> | |||
==Stående gravsteiner== | ==Stående gravsteiner== | ||
| Linje 44: | Linje 51: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Julius Bernhard Thomassen gravminne Oslo.jpg|Monumental gravstein på Vestre gravlund i Oslo, omkr. 1919. {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Julius Bernhard Thomassen gravminne Oslo.jpg|Monumental gravstein på Vestre gravlund i Oslo, omkr. 1919. {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Toralf Tollefsen gravminne Høybråten Oslo.jpg|Gravstein på | Fil:Alvdal kirkegård 04.JPG|Gravstein med innskrift på innfelt plate i hvit stein, en type som var svært vanlig på 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Alvdal kirkegård, omkr. 1875. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | ||
Fil:Toralf Tollefsen gravminne Høybråten Oslo.jpg|Gravstein på [[Høybråten kirkegård]] i Oslo, hogd og dekorert så den likner et trekkspill. Omkr. 1994 {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | |||
Fil:Ytre Rendal kirkegård 01.JPG|Gravminne i tre, forma som en stående gravstein. Ytre Rendal kirkegård, 1900-tallet. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | |||
</gallery> | |||
==Større gravmonumenter== | |||
Store private gravmonumenter er ikke så veldig utbredt i Norge, men man finner noen eksempler. Overgangen fra monumental gravstein til det vi kan kalle et større monument kan være glidende, men i noen tilfeller er det lett å være enig i at man har gått ut over konseptet gravstein. Et kjent eksempel er gravminnet til Gustav Martinsen med familie på Nordre gravlund i Oslo, som er et av de største private gravminnene i Norge. | |||
<gallery> | |||
Fil:Familien Gustav Martinsen gravminne.JPG|Familien Martinsen monumentale familiegravminne på Nordre gravlund, et av landets største private gravminner. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
</gallery> | |||
==Gravkammer / mausoleum== | |||
Enkelte slekter har eget gravkammer, eller mausoleum. Private mausoleer er ikke spesielt vanlige i Norge, men man finner eksempler både fra adelige og borgerlige slekter. | |||
<gallery> | |||
Fil:Asker kirkegård privat gravkammer Butenschøn Andresen.jpg|Gravkammer på Asker kirkegård. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Sam Eyde gravmausoleum Borre kirkegård.jpg|Gravkammer på Borre kirkegård. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Kjerkgata 41 på Røros 02.JPG|Mausoleum på Røros. {{byline|Chris Nyborg}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 53: | Linje 80: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Barbra Ring gravminne.jpg|Steinkors på Vestre gravlund i Oslo, omkr. 1955. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | Fil:Barbra Ring gravminne.jpg|Steinkors på Vestre gravlund i Oslo, omkr. 1955. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Fil:Vetle Vislie gravminne Oslo.jpg|Latinsk kors på Vestre gravlund i Oslo, omkr. 1933. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 61: | Linje 89: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Bergen Domkirke, Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0284.jpg|Liggende jernplate ved [[Bergen domkirke]], omkr. 1841. {{byline|Domenico Erdmann}} | Fil:Bergen Domkirke, Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0284.jpg|Liggende jernplate ved [[Bergen domkirke]], omkr. 1841. {{byline|Domenico Erdmann}} | ||
Fil: Sigvardt Blumenthal Petersen gravminne.jpg|Liggende jernplate på Vår Frelsers | Fil: Sigvardt Blumenthal Petersen gravminne.jpg|Liggende jernplate på Vår Frelsers gravlund i Oslo, omkr. 1865. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg|Liggende jernplate på [[Botne kirke og kirkegård|Botne kirkegård]], omkr. 1831. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Hans Hein Nysom gravminne Botne.jpg|Liggende jernplate på [[Botne kirke og kirkegård|Botne kirkegård]], omkr. 1831. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG|Liggende jernplate på [[Asker kirkegård]], omkr. 1799. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Johan Christopher Vogelius gravminne.JPG|Liggende jernplate på [[Asker kirkegård]], omkr. 1799. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Ole Pedersen Bakke gravminne Hillestad.jpg|Liggende jernplate på [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)|Hillestad kirkegård]], omkr. 1863.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Ole Pedersen Bakke gravminne Hillestad.jpg|Liggende jernplate på [[Hillestad kirke og kirkegård (Holmestrand)|Hillestad kirkegård]], omkr. 1863.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Axel Hagbarth Lindboe gravminne.jpg|Liggende jernplate på [[Vestre Aker kirkegård]], omkr. 1911. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Axel Hagbarth Lindboe gravminne.jpg|Liggende jernplate på [[Vestre Aker kirkegård]], omkr. 1911. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Lars Backer gravminne 2.JPG|Liggende jernplate på Vestre gravlund, med tre av avdødes byggverk i relieff. Omkr. 1930. {{byline|Stig Rune Pedersen | Fil:Lars Backer gravminne 2.JPG|Liggende jernplate på Vestre gravlund, med tre av avdødes byggverk i relieff. Omkr. 1930. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 79: | Linje 107: | ||
==Jernkors== | ==Jernkors== | ||
De eldste jernkorsene vi kjenner er fra 1600-tallet, og er | De eldste jernkorsene vi kjenner er fra 1600-tallet, og er lagd i smijern. De kan være svært forseggjorte. Innskriften er enten prega inn eller satt på en egen plakett som er festa til korset. | ||
Jernkors i støpejern kom, som de andre støpejernsgravminnene, i vanlig bruk omkring 1800. De ble svært utbredt omkring 1900, da en større del av befolkninga var i stand til å betale for dem. Det går med langt mindre materialer enn til jernplatene, og de var derfor vanligere i et bredere lag av folket. Noen steder har bruken vedvart, og man finner eksempeler på nye jernkors som settes opp også i dag. | Jernkors i støpejern kom, som de andre støpejernsgravminnene, i vanlig bruk omkring 1800. De ble svært utbredt omkring 1900, da en større del av befolkninga var i stand til å betale for dem. Det går med langt mindre materialer enn til jernplatene, og de var derfor vanligere i et bredere lag av folket. Noen steder har bruken vedvart, og man finner eksempeler på nye jernkors som settes opp også i dag. | ||
| Linje 87: | Linje 115: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Eskil Eriksøn Hover gravminne Lørenskog.jpg|Smijernskors på Lørenskog kirkegård, omkr. 1690. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | Fil:Eskil Eriksøn Hover gravminne Lørenskog.jpg|Smijernskors på Lørenskog kirkegård, omkr. 1690. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
Fil:Våler kirke - smijernsgravminner 02.JPG|Smijernsgravminner ved Våler kirke i Østfold, det høyre fra 1789, det venstre uleselig. {{byline|Siri Johannessen|2016}} | |||
Fil:Våler kirke - smijernsgravminne, detalj 01.JPG|Detalj av det høyre smijernsgravminnet fra 1789 ved Våler kirke i Østfold. {{byline|Siri Johannessen|2016}} | |||
Fil:Våler kirke - smijernsgravminner 04.JPG|Smijernsgravminne syd for Våler kirke i Østfold, uleselig. {{byline|Siri Johannessen|2016}} | |||
Fil:3291 grav Peter Tams Buschmann (1762-1845).jpg|Støpejernskors på Aure kyrkjegard, omkr. 1845. {{byline|Olve Utne|2008}} | Fil:3291 grav Peter Tams Buschmann (1762-1845).jpg|Støpejernskors på Aure kyrkjegard, omkr. 1845. {{byline|Olve Utne|2008}} | ||
Fil:Nesodden kirke - gravminne jernkors.JPG|Jernkors på Nesodden kirkegård. {{byline|Siri Johannessen|2016}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 94: | Linje 126: | ||
Bautaer er gjerne brukt som minnesmerker, og på mange av gravminnene av denne typen vil man finne en innskrift som forteller at det er reist i takknemlighet av noen som sto avdøde nær. De blir dermed i svært mange tilfeller et kombinert offentlig minnesmerke og personlig gravminne. Bautaer i stein er det vanligste, men man finner også støpejernsbautaer. Sistnevnte var svært kostbare, og er derfor brukt nokså sjelden. | Bautaer er gjerne brukt som minnesmerker, og på mange av gravminnene av denne typen vil man finne en innskrift som forteller at det er reist i takknemlighet av noen som sto avdøde nær. De blir dermed i svært mange tilfeller et kombinert offentlig minnesmerke og personlig gravminne. Bautaer i stein er det vanligste, men man finner også støpejernsbautaer. Sistnevnte var svært kostbare, og er derfor brukt nokså sjelden. | ||
Utførelsen varierer, fra regelmessig uthogde | Utførelsen varierer, fra regelmessig uthogde bautaer i høypolert stein til uregelmessig naturstein. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:VFG IvarAasen01.JPG|Bauta på Vår Frelsers gravlund i Oslo, omkr. 1896. {{byline|Chris Nyborg|2006}} | Fil:VFG IvarAasen01.JPG|Bauta på Vår Frelsers gravlund i Oslo, omkr. 1896. {{byline|Chris Nyborg|2006}} | ||
Fil:Gravminne sogneprest Ole Tobias Olsen.jpg|Bauta på Vestre gravlund i Oslo, trolig høyeste monument på gravlunden. {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | |||
Fil:Halden, Prestebakke kirke -Truels Wiels gravminne 2.JPG|Bauta i støpejern på Prestbakke kirkegård. {{byline|Siri Johannessen|2010}} | Fil:Halden, Prestebakke kirke -Truels Wiels gravminne 2.JPG|Bauta i støpejern på Prestbakke kirkegård. {{byline|Siri Johannessen|2010}} | ||
Fil:Gravminne over Johan Petter Tønne.jpg|Gravminne over [[Johan Petter Tønne]] (1863-1918) på Tilfredshet kirkegård, Trondheim. {{byline|Ukjent fotograf - Nettstedet Gravsted, Trondheim}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 119: | Linje 153: | ||
Fil:Kongsvinger kirkegård, Hedmark - Riksantikvaren-T104 01 0182.jpg|Sarkofagforma gravminne på Kongsvinger kirkegård. {{byline|Domenico Erdmann}} | Fil:Kongsvinger kirkegård, Hedmark - Riksantikvaren-T104 01 0182.jpg|Sarkofagforma gravminne på Kongsvinger kirkegård. {{byline|Domenico Erdmann}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Betongmonumenter== | ==Betongmonumenter== | ||