Grefsheim: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Grefsheim.jpg|Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.|Martin Finborud. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}

'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].  

I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i Hamburg. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.

På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke en gang etter 1766, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>

{{thumb|Johan Egeberg Mellbye.jpg|Johan Egeberg Mellbye (1866-1954) drev Grefsheim fra 1883.}}Da Christine Vagel døde, var det nevøen [[Jens Grønbech Wessel]] (1735-1807) som arvet Storhamargodset. Han solgte Grefsheim allerede samme år, til [[Halvor Gundersen Sterud]] for 8300 riksdaler. Han var av slekta Robarth fra Skottland, og tok dette navnet. Sønnen Gunnar Halvorsen overtok etter ham, og skal ha plantet deler av «den 500 meter lange lønnealléen ned mot båtplassen ved Mjøsa».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 430.</ref> Plantene fikk han av løytnant Jacob Hoel (1775–1847), gardbruker på [[Hovinsholm]] og bror til bondehøvdingen [[Halvor Hoel]] (1766-1852). Gunnar drev garden til 1834, da en svigersønn, løytnant Norgrenn, overtok.

Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913-2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode, i 1969-1974. Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943-) driver i dag garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943-). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>

*[[Sandberg, Per-Øivind]]. [http://nbl.snl.no/Magnhild_Oddsdatter/utdypning «Magnhild Oddsdatter»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.

*[[Sogner, Sølvi]]. ''Krig og Fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, Oslo, 1996.