Gregers Fougner Lundh (1786-1836): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Gregers Fougner Lundh (1786-1836) (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 13:55

978 byte lagt til , 20. jan. 2022

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Gregers Fougner Lundh''' (født 15. mai 1786 på [[Fron kommune|Fron]] (nå: [[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]), [[Oppland fylke|Oppland]] og døde 11. juli 1836 på [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Akershus fylke|Akershus]]) var offiser og vitenskapsmann. Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift ''[[Nyt Magasin for Naturvidenskaberne]]'' med [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Cristopher Hansteen]] og var Norges første professor i økonomi. Han var en viktig foregangsmann i å utgi de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.
+'''Gregers Fougner Lundh''' (født 15. mai 1786 i [[Nord-Fron kommune|Fron]], død 11. juli 1836 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)|Peter Lundh]] (1750–1836), som var opplysningsprest i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)|Anna Maria Fougner]] (1767–1853).
-== Bakgrunn og utdanning ==
+Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift [[Nyt Magasin for Naturvidenskaberne|''Nyt Magasin for Naturvidenskaberne'']] med [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Cristopher Hansteen]] og var Norges første professor i økonomi.
-Hans foreldre var [[Peter Lundh (1750–1836)|Peter Lundh]] (1750–1836) en "opplysningsprest" i [[Vardal]] (nå: [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]) og [[Anna Maria Fougner (1767–1853)|Anna Maria Fougner]] (1767–1853). Lundh giftet seg 10. desember 1814 i Christiania med [[Helene Catharine Bergh (1795–1871)|Helene Catharine Bergh]] (1795–1871).
-Lundh studerte ved [[Oslo katedralskole|Oslo Katedralskole]] og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte  på medisinstudiet. Han var interessert i språk og var særlig opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling ''"Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?"''
+== Liv og virke ==
+Lundh tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Christiania Katedralskole]] og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København, der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk, særlig norsk språk, og laget skissen til avhandlingen ''Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?''.
-Ved krigen 1807-1814 (da Danmark-Norge tok side ved franskmennene under Napoleon som erklærte krig mot Storbritannia) måtte han melde seg til hæren. Lundhs navn ble kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg “till en pojke”. Lundh ble senere hyllet av [[Jacob Breda Bull]], og diktet, trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.<ref>https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh</ref>
+I perioden 1807–1814 ble han innrullert i hæren i forbindelse med [[Napoleonskrigene]]. Lundhs navn ble allmennt kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av [[Jacob Breda Bull]], som ble trykt som plakat og hengt opp i mange norske hjem.<ref>{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh|Gregers Lundh}}</ref> I 1812 ble han forfremmet til kaptein og returnerte til Norge for å knyttes til stattholderens stab.
-I 1811 ble Lundh sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere “Metalfabrikation” og landbruksmaskiner.
+Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av [[Selskabet for Norges Vel]] til Danmark for å studere «Metalfabrikation» og landbruksmaskiner. Sommeren 1812 rapporterte han til selskapet om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig egnet for fabrikkanlegg. I perioder var han dets drivende kraft, som sekretær (1820–26) og litterær direktør (1830–32). Han fikk også gjenopplivet selskapets blad Budstikken fra 1817.
-I 1812 ble han forfremmet til kaptein og sendt til Norge for å knyttes til stattholderens stab. Om sommeren rapporterte han til [[Selskabet for Norges Vel]] om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig skikket for fabrikkanlegg.
+Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til «lector technologiae» ved det nyopprettede [[Det kgl. Frederiks Universitet]] og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i Økonomidepartementet. Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] og [[Oscar I|kronprins Oscar]], senere hos ulike krigskommissærembeter.
-Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til “lector technologiae” ved det nyopprettede [[Kgl. Frederiks universitet|Kgl Frederiks universitet]] (Universitetet i Oslo) og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i økonomidepartementet.
+. desember 1814 giftet Lundh seg med [[Helene Catharine Bergh (1795–1871)|Helene Catharine Bergh]] (1795–1871) i Christiania.
-Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] og [[Oscar I|kronprins Oscar]], senere ulike krigskommissærembeter.
+== Historisk arbeid ==
+Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til [[Christian II]] og erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] hadde havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i [[Bayern]] til å returnere dette.<ref name=":0">''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.</ref>
-Lundh var også i perioder den drivende kraft i Selskabet for Norges Vel (som sekretær 1820–26 og litterær direktør 1830–32) og dets blad Budstikken som han gjenopplivet 1817.
+I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet ''Samfunnet for det norske folks sprog og historie''. Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.
+== Dødsfall ==
+Lundh døde 50 år gammel i en tragisk ulykke. Da han var på besøk hos sin gode venn, fogden Qvigstad på [[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]] på [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], begynte det om natten å brenne på rommet hans. Lundh fikk hjelp til å komme seg ut, men døde to dager etterpå som følge av brannsår. [[Henrik Wergeland (1808-1845)|Henrik Wergeland]] skrev et dikt til minne om Lundh.<ref name=":0" />
 == Referanser ==
@@ Linje 22: / Linje 26: @@
 == Litteratur og kilder ==
-[https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh Gregers Fougner Lund på Norsk Biografisk Leksikon]
+* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Gregers_Lundh|Gregers Fougner Lund}}
+* ''Indre Akershus Blad 1975.09.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19750909_68_104_1}}.
+{{Bm}}
 [[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Offiserer]]
@@ Linje 33: / Linje 39: @@
 [[Kategori:Fødsler i 1786]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1836]]
+{{DEFAULTSORT:Lundh, Gregers_Fougner_}}