291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Gram var født i Vestre Aker (i dag Oslo), som sønn av byfogd Harald Gram (1887–1961) og Ingrid Meyer f. Sønderaall (1888-1969). Han var ugift. Gram var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1893-98 og stiftamtsmann i Hamar, som igjen var dattersønn av eidsvollsmannen [[Gregers Winther Wulfsberg]] (1780-1846). | Gram var født i Vestre Aker (i dag Oslo), som sønn av byfogd Harald Gram (1887–1961) og Ingrid Meyer f. Sønderaall (1888-1969). Han var ugift. Gram var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1893-98 og stiftamtsmann i Hamar, som igjen var dattersønn av eidsvollsmannen [[Gregers Winther Wulfsberg]] (1780-1846). | ||
<onlyinclude>Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I [[1941]] måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av [[SOE]] og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med [[Max Manus]] flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i indre [[Oslofjord]]. Den første var [[Operasjon Mardonius]], som ble gjennomført [[27. april]] 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge. | <onlyinclude></onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I [[1941]] måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av [[SOE]] og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med [[Max Manus]] flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i indre [[Oslofjord]]. Den første var [[Operasjon Mardonius]], som ble gjennomført [[27. april]] 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge. | ||
Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre|Gregers Gram gravminne.jpg|Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Gregers Gram gravminne.jpg|Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Linje 16: | Linje 13: | ||
Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. På Ullernåsen i Oslo ligger [[Gregers Grams vei (Oslo)|Gregers Grams vei]], navngitt i 1946. | Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. På Ullernåsen i Oslo ligger [[Gregers Grams vei (Oslo)|Gregers Grams vei]], navngitt i 1946. | ||
Gram er en fremtredende person i filmen ''Max Manus'' fra 2008, | Gram er en fremtredende person i filmen ''[[Max Manus (film)|Max Manus]]'' fra 2008, der han spilles av [[Nicolai Cleve Broch]]. Han nevnes en rekke ganger i Max Manus' bøker. | ||
Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999: | Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999: |
redigeringer