Gregers Gram: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Gregers Gram var sønnesønn av den norske politikeren med samme navn)
Ingen redigeringsforklaring
(25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Gregers Gram byste Njårdhallen.jpg|thumb|Byste av Gregers Gram ved Njårdhallen i Oslo.]]
{{thumb|Gregers Gram byste Njårdhallen.jpg|Bysten av Gregers Gram ved Njårdhallen i Oslo fra 1994 er utført av Nina Sundbye.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
[[Bilde:Gregers Gram gravminne.jpg|thumb|Gregers Gram, gravminne på Vestre gravlund i Oslo.jpg]]
<onlyinclude>'''[[Gregers Gram|Gregers Winter Wulfsberg Gram]]''' (født 15. desember [[1917]], død [[13. november]] [[1944]]) var fenrik i [[Hæren]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Han var medlem av [[Oslogjengen]], og falt da han ble forsøkt pågrepet. </onlyinclude>


<onlyinclude>'''[[Gregers Gram|Gregers Winter Wulfsberg Gram]]''' (født [[1917]], død [[13. november]] [[1944]]) var fenrik i [[Hæren]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Han var medlem av [[Oslogjengen]], og falt da han ble forsøkt pågrepet. </onlyinclude>
==Slekt og familie==


<onlyinclude>I [[1941]] måtte Gram flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av [[SOE]] og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med [[Max Manus]] flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i [[indre Oslofjord]]. Den første var [[Operasjon Mardonius]], som ble gjennomført [[27. april]] 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge. </onlyinclude>
Gram var født i Vestre Aker (i dag Oslo), som sønn av byfogd [[Harald Gram (1887–1961)|Harald Gram]] (1887–1961) og [[Ingrid Meyer Gram (1888–1969)|Ingrid Meyer f. Sønderaall]] (1888-1969). Han var ugift. Gram var sønnesønn av [[Gregers Gram (1846–1929)|Gregers Gram]] (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1893-98 og stiftamtsmann i Hamar, som igjen var dattersønn av eidsvollsmannen [[Gregers Winther Wulfsberg]] (1780-1846).


<onlyinclude>Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. </onlyinclude> Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre.
==Liv og virke==


Gram er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]]. Han er en fremtredende person i filmen ''Max Manus'' fra 2008.
<onlyinclude></onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I [[1941]] måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av [[SOE]] og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med [[Max Manus]] flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i indre [[Oslofjord]]. Den første var [[Operasjon Mardonius]], som ble gjennomført [[27. april]] 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge.  


Han var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1895-98.
Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe.  Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre.
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Gregers Gram gravminne.jpg|Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Gram er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. I 1947 ble han post mortem tildelt Krigskorset med to sverd.


==Litteratur ==
Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. På Ullernåsen i Oslo ligger [[Gregers Grams vei (Oslo)|Gregers Grams vei]], navngitt i 1946.
 
Gram er en fremtredende person i filmen ''[[Max Manus (film)|Max Manus]]'' fra 2008, der han spilles av [[Nicolai Cleve Broch]]. Han nevnes en rekke ganger i Max Manus' bøker.
 
Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i  sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999:


* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#gram-gregers «Gram, Gregers»] i ''Norsk krigsleksikon''
{{sitat|Og nesten daglig passerer jeg en byste utenfor Njårdhallen i Sørkedalsveien inn til Oslo. Der står Gregers Gram på stake. Han studerte filosofi da jeg kjente ham før krigen. Han nynnet alltid på en visestubb når han la sprengstoffet på plass, fortalte kampfellene, slik var han koselig å jobbe sammen med. Lokket i bakhold stupte han i gulvet på en kafé på Grünerløkka, etter en salve fra en tysk maskinpistol. Det hender jeg tar en tur bortom monumentet. Og nå tror jeg nesten jeg må innrømme at jeg fabler, når jeg skrur opp høreapparatet og lytter. Står han ikke der og nynner!}}


==Litteratur ==
{{thumb høyre|Gregers Grams vei Oslo 2013.jpg|Gregers Grams vei i bydel Ullern i Oslo ble navngitt i 1946.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
*[https://www.nb.no/items/e036c01828538f45e76000a61706dbf4?page=141&searchText=Norsk%20krigsleksikon «Gram, Gregers»] i ''Norsk krigsleksikon''
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Gregers_Gram/utdypning_%E2%80%93_2 Om Gregers Gram i Norsk Biografisk Leksikon/snl.no].
*{{Våre falne 1}}.
* ''Århundrets Hvem Hva Hvor'', Schibsted 1999, side 181.
{{DEFAULTSORT:Gram, Gregers}}
{{DEFAULTSORT:Gram, Gregers}}
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[Kategori:Kompani Linge]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[kategori:dødsfall den 13. november]]
{{F1}}{{bm}}
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 08:40

Bysten av Gregers Gram ved Njårdhallen i Oslo fra 1994 er utført av Nina Sundbye.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Gregers Winter Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917, død 13. november 1944) var fenrik i Hæren og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Oslogjengen, og falt da han ble forsøkt pågrepet.

Slekt og familie

Gram var født i Vestre Aker (i dag Oslo), som sønn av byfogd Harald Gram (1887–1961) og Ingrid Meyer f. Sønderaall (1888-1969). Han var ugift. Gram var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1893-98 og stiftamtsmann i Hamar, som igjen var dattersønn av eidsvollsmannen Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846).

Liv og virke

Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I 1941 måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av SOE og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med Max Manus flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i indre Oslofjord. Den første var Operasjon Mardonius, som ble gjennomført 27. april 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge.

Gram var også involvert i Operasjon Derby, som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I 1944 kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. Den 13. november 1944 gikk han sammen med Edvard Tallaksen for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På PlasskaféenOlaf Ryes plass viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre.

Ettermæle

Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Gram er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. I 1947 ble han post mortem tildelt Krigskorset med to sverd.

Det ble reist en byste av ham ved Njårdhallen i Oslo i 1994, utført av Nina Sundbye. På Ullernåsen i Oslo ligger Gregers Grams vei, navngitt i 1946.

Gram er en fremtredende person i filmen Max Manus fra 2008, der han spilles av Nicolai Cleve Broch. Han nevnes en rekke ganger i Max Manus' bøker.

Pressemannen og regissøren Arne Skouen nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka Århundrets Hvem Hva Hvor fra 1999:

Og nesten daglig passerer jeg en byste utenfor Njårdhallen i Sørkedalsveien inn til Oslo. Der står Gregers Gram på stake. Han studerte filosofi da jeg kjente ham før krigen. Han nynnet alltid på en visestubb når han la sprengstoffet på plass, fortalte kampfellene, slik var han koselig å jobbe sammen med. Lokket i bakhold stupte han i gulvet på en kafé på Grünerløkka, etter en salve fra en tysk maskinpistol. Det hender jeg tar en tur bortom monumentet. Og nå tror jeg nesten jeg må innrømme at jeg fabler, når jeg skrur opp høreapparatet og lytter. Står han ikke der og nynner!

Litteratur

Gregers Grams vei i bydel Ullern i Oslo ble navngitt i 1946.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)