Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Gregers Gram gravminne.jpg|Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Gregers Gram gravminne.jpg|Gregers Grams gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Gregers Gram|Gregers Winter Wulfsberg Gram]]''' (født [[1917]], død [[13. november]] [[1944]]) var fenrik i [[Hæren]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Han var medlem av [[Oslogjengen]], og falt da han ble forsøkt pågrepet. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gregers Gram|Gregers Winter Wulfsberg Gram]]''' (født 15. desember [[1917]], død [[13. november]] [[1944]]) var fenrik i [[Hæren]] og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Han var medlem av [[Oslogjengen]], og falt da han ble forsøkt pågrepet. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>I [[1941]] måtte | Gram var født i Vestre Aker (i dag Oslo]], som sønn av byfogd Harald Gram (1887–1961) og Ingrid Meyer f. Sønderaall (1888-). Han var ugift. Gram var sønnesønn av Gregers Gram (1846–1929), norsk statsminister i Stockholm 1889-91 og 1893-98 og stiftamtsmann i Hamar, som igjen var dattersønn av eidsvollsmannen [[Gregers Winther Wulfsberg]] (1780-1846). | ||
<onlyinclude>Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I [[1941]] måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av [[SOE]] og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren [[1943]] ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med [[Max Manus]] flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i [[indre Oslofjord]]. Den første var [[Operasjon Mardonius]], som ble gjennomført [[27. april]] 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. </onlyinclude> Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre. | <onlyinclude>Gram var også involvert i [[Operasjon Derby]], som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I [[1944]] kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe. </onlyinclude> Den 13. november 1944 gikk han sammen med [[Edvard Tallaksen]] for å møte noen personer som angivelig var tyske desertører. På [[Plasskaféen]] på [[Olaf Ryes plass]] viste det seg at det var et bakhold. Gram ble drept på stedet, mens Tallaksen ble alvorlig såret og pågrepet. Han begikk senere samme måned selvmord for å unngå å avsløre andre. | ||
Gram er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. Gram er en fremtredende person i filmen ''Max Manus'' fra 2008. | Gram er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Det ble reist en byste av ham ved [[Njårdhallen]] i Oslo i [[1994]], utført av Nina Sundbye. Gram er en fremtredende person i filmen ''Max Manus'' fra 2008. | ||
Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999: | Pressemannen og regissøren [[Arne Skouen]] nevner Gregers Gram i sin innledningstekst til kapittelet om 1940-tallet i boka ''Århundrets Hvem Hva Hvor'' fra 1999: | ||