253
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{ikke koord}}) |
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
{{utdypende artikkel|Feldmann-saken}} | {{utdypende artikkel|Feldmann-saken}} | ||
Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. | Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i [[Kapellveien (Oslo)|Kapellveien]] 15A på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>. | ||
==Museum og minnesmerker== | ==Museum og minnesmerker== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken. | [[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken. | ||
Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[ | Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerudstua]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene. | ||
Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos. | Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos. | ||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||