Grenselos: Forskjell mellom sideversjoner

2 098 byte lagt til ,  16. jan. 2023
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: En '''grenselos''' var en person som under andre verdenskrig loset flyktninger over grensa til Sverige. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem va...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
En '''grenselos''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa.
En '''grenselos''' var en person som under [[andre verdenskrig]] loset flyktninger over grensa til [[Sverige]], i den såkalte [[svensketrafikken]]. Omkring 50 000 mennesker flyktet i løpet av krigen. De fleste av dem var ettersøkt for motstandsarbeid, eller sto i fare for å bli avslørt. Da [[deportasjonen av jødene]] startet høsten [[1942]] ble også omkring tusen jøder ført over grensa.


De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.  
De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og kjente området godt. Mange hadde yrker som førte til at de ofte beveget seg i grenseområdet, som skogarbeidere, lastebilsjåfører og annet. Også kvinner virket som grenseloser, og i noen tilfeller var også barn med som veivisere.  


I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra [[26. september]] [[1941]] forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed [[tukthus]] eller [[dødsstraff]] dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste.  
I tillegg til at de oftest fulgte personer som var i okkupasjonsmaktens søkelys var det fra [[26. september]] [[1941]] forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed [[tukthus]] eller [[dødsstraff]] dersom de ble tatt, og det var også fare for å bli drept i møte med en tysk patrulje. 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. Seksten av dem døde i fangenskap, åtte ble henrettet og fem døde i tjeneste.
 
==Feldmann-saken==
 
{{utdypende artikkel|Feldmann-saken}}
 
Mens grenselosene i de aller fleste tilfeller gjorde en viktig jobb med fare for eget liv, forekom det også uregelmessigheter. Den mest kjente saken er drapet på det jødiske ekteparet Rakel og [[Jacob Feldmann]] den [[27. oktober]] [[1942]]. Likene ble funnet året etter ved [[Skrikerudtjern]] i [[Trøgstad]]. Losene ble stilt for retten etter krigens slutt. De ble frifunnet for drapet, men dømt for underslag av penger og et gullur paret hadde hatt på seg. Det var uklart om losene drepte paret for vinnings skyld eller for å sikre organisasjonen og flyktningruta. Frifinnelsen henger sammen med usikkerheten omkring dette. Rakel, Jacob og deres sønn Herman bodde i [[Kapellveien (Oslo)|Kapellveien]] 15A på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]]. Det er lagt ned [[snublestein]]er for dem.<ref>[https://www.snublestein.no/Jacob-Feldmann/p=124/ Snublestein.no: Jacob Feldmann.]</ref>.
 
==Museum og minnesmerker==
 
[[Norske Grenselosers Museum]] holder til i den gamle skolebygningen på [[Skjølåsbråtan]] i [[Eidskog]]. I samlingen finner man gjenstander, dokumenter og fotografier fra svensketrafikken.
 
Den kulturhistoriske veien [[Flyktningeruta]] ble åpnet [[9. juni]] [[1995]]. Veien strekker seg tolv mil fra [[Skullerudstua]] i Oslo til svenskegrensa i [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]]. Den stopper i et kryss hvor man enten kan fortsette til Bön i [[Skillingmark]] på svensk side, eller til Norske Grenselosers Museum. Der veien krysser [[riksvei 21]] er det reist et minnesmerke for grenselosene.
 
Ved [[Kroksund]] i [[Marker]] er det reist et minnesmerke over [[Ole Theodor Burås (1899–1944)|Ole Theodor Burås]], en tolvbarnsfar og kommunist som ble skutt av [[grensepolitiet]] den [[21. april]] [[1944]] mens hans virket som grenselos.
 
== Referanser ==
 
{{reflist}}


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos|Grenselos}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g2.html#grenselos|Grenselos}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f2.html#feldmann-saken|Feldmann-saken}}
* [http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/ostbyte/idag.html Flyktningeruta]


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
{{ikke koord}}