Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Litteratur: illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I 1975 og 1976 satte hun verdensrekord på 3000 meter, og i 1979 ble hun først kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser. | I 1975 og 1976 satte hun verdensrekord på 3000 meter, og i 1979 ble hun først kvinne som løp et maraton på mindre enn to og en halv time. I 1978, 1979 og 1980 satte hun bestenotering i New York maraton, og i 1983 gjorde hun det samme i London. Hun satte 23 norske rekorder fordelt på en rekke distanser. | ||
I 1977 mottok hun ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 Fearnleys olympiske ærespris. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''. | I 1977 mottok hun ''[[Morgenbladet]]''s gullmedalje, i 1975, 1977, 1979 og 1983 Sportsjournalistenes statuett og i 1984 [[Fearnleys olympiske ærespris]]. I 2008 fikk hun hedersprisen på Idrettsgallaen. Hun har også fått en rekke utmerkelser fra andre land. I 1983 ble Waitz kåra til Nordens beste idrettsutøver, og i 1991 til beste kvinnelige løper i moderne tid av fagbladet ''Runners World''. | ||
En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser. | En statue av Grete Waitz, utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]], ble avduka utafor [[Bislett stadion]] i 1984, samme år som hun var med på å starte [[Grete Waitz-løpet]] i Oslo. I 1997 ble hun avbilda på frimerke, og i 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun mottok også en lang rekke andre utmerkelser. | ||
Grete Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen. Hun ble innvilga [[begravelse på statens bekostning]], og ble gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. | Grete Waitz var gjennom en årrekke engasjert i kreftsaken, og hun døde i 2011 av denne sykdommen. Hun ble innvilga [[begravelse på statens bekostning]], og ble gravlagt på [[Nordstrand kirkegård]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
* [https://nbl.snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * [https://nbl.snl.no/Grete_Waitz Grete Waitz] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Grete Waitz|nb}}. | * {{WP-lenke|Grete Waitz|nb}}. | ||
*{{hbr1-1|pc00000003156869|Grete Waitz}} | |||
* [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no. | * [http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/grete%20waitz/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Grete Waitz] på begravdeioslo.no. | ||