Greve: Forskjell mellom sideversjoner

''''[[Greve]]''' er en [[adel|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.  

Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.

I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.