Greverud (boligstrøk i Nordre Follo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Rundt 1920 ble deler av jordveien til [[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud gård]] utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppested på Østfoldbanen først i 1939.
Rundt 1920 ble deler av jordveien til [[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud gård]] utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppested på Østfoldbanen først i 1939.


==Utviklingen av Vestre Greverud==
Bortsett fra flere enkeltstående bolighus var utbyggingen av firemannsboligene på Aspeleina det første enkeltprosjektet etter krigen. I 1945 etablerte dessuten Odd Løfterød [[ODLO Fabrikker AS]] i et teglverk som aldri var kommet i drift. I 1967 ble [[Greverud kirke]] innviet, og seks år senere framsto Greverud skole som en helt ny skole etter en lang periode med rehabilitering og utvidelse.
Bortsett fra flere enkeltstående bolighus var utbyggingen av firemannsboligene på Aspeleina det første enkeltprosjektet etter krigen. I 1945 etablerte dessuten Odd Løfterød [[ODLO Fabrikker AS]] i et teglverk som aldri var kommet i drift. I 1967 ble [[Greverud kirke]] innviet, og seks år senere framsto Greverud skole som en helt ny skole etter en lang periode med rehabilitering og utvidelse.


Fra slutten av 1970-årene og et stykke utpå 1980-tallet fortsatte boligbyggingen på Flåtestad helt sørvest på Greverud samt nord for Greverud kirke. Nord for det som var igjen av Vestre Greverud gård var det åpnet et hagesenter og et næringsbygg med forretninger og serveringstilbud i første halvdel av 1980-årene.
Fra slutten av 1970-årene og et stykke utpå 1980-tallet fortsatte boligbyggingen på Flåtestad helt sørvest på Greverud samt nord for Greverud kirke. Det siste feltet fikk navnet [[Greverudhagan (vei i Nordre Follo)|Greverudhagan]]. Nord for det som var igjen av Vestre Greverud gård var det åpnet et hagesenter og et mindre kjøpesenter i første halvdel av 1980-årene. I slutten av tiåret startet så utbyggingen av Nordåsen; sørhellinga av åskammen vest for Greverudhagan.


I 1991 solgte så den siste eieren, Erik Skjerven, resten av gården til [[Oppegård kommune]], og dermed var nok et stort areal vest for Skiveien frigitt for utbygging.
I 1991 solgte så den siste eieren av Vestre Greverud, Erik Skjerven, resten av grunnen til [[Oppegård kommune]]. Dermed var all innmark og utmark frigitt til utbygging, men de neste store prosjektene kom først etter årtusenskiftet. Et nytt sykehjem med omsorgsboliger sto ferdig omkring 2010 i [[Harriet Backers vei (Nordre Follo)|Harriet Backers vei]] 32, og i årene etter har flere boligblokker blitt oppført mellom sykehjemmet og nærsenteret. Samtidig ble også bygget til tidligere ODLO Fabrikker AS omregulert til boligformål,
 
==Østre Greverud==
Mens vestre del av Greverud sto i boligbyggingens tegn de siste 25 årene på 1900-tallet, gikk utviklingen i en noe annen retning i øst. På 1980-tallet kjøpte Oppegård kommune hele Østre Greveruds innmark for å anlegge idrettspark og golfbane, og i 1985 ble Oppegård Golfklubb stiftet. Når det gjelder boligprosjekter, begrenset disse seg stort sett til fortetting av
 
 
 
==Kilder==
*Oppegårdleksikonet: [http://www.oppegard-historielag.org/?kid=180&sid=189 www.oppegard-historielag.org]
Skribenter
23 489

redigeringer