Greverud (boligstrøk i Nordre Follo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|OstreGreverud.jpg|Østre Greverud gård sett fra et utsiktspunkt nordøst for enden av Greverudveien.|[[Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
<onlyinclude>{{thumb|Greverud04.jpg|Villabebyggelse på Greverud.|[[Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
'''Greverud''' er et boligstrøk i [[Nordre Follo]], avgrenset av [[Myrvoll (område i Nordre Follo)|Myrvoll]] i nord, [[Sørmarka]] og golfbanen på [[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)|Østre Greverud]] i øst, [[Oppegård (tettsted)|Oppegård]] i sør og [[Flåtestadåsen (høydedrag i Nordre Follo)|Flåtestadåsen]] i vest.
'''[[Greverud (boligstrøk i Nordre Follo)|Greverud]]''' er et boligstrøk i [[Nordre Follo]], avgrenset av [[Myrvoll (område i Nordre Follo)|Myrvoll]] i nord, [[Sørmarka (Oslo og Viken)|Sørmarka]] og golfbanen på [[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)|Østre Greverud]] i øst, [[Oppegård (tettsted)|Oppegård]] i sør og [[Flåtestadåsen (høydedrag i Nordre Follo)|Flåtestadåsen]] i vest.


Rundt 1920 ble deler av jordveien til [[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud gård]] utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppested på Østfoldbanen først i 1939.
Rundt 1920 ble deler av jordveien til [[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud gård]] utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første [[Greverud skole|skole]]. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid [[Greverud stasjon|Greverud stoppested]] [[Østfoldbanen]] først i 1939.</onlyinclude>


==Utviklingen av Vestre Greverud==
==Utviklingen av Vestre Greverud==
Bortsett fra flere spredte bolighus var utbyggingen av firemannsboligene på Aspeleina det første enkeltprosjektet etter krigen. I 1945 etablerte dessuten Odd Løfterød [[ODLO Fabrikker AS]] i et teglverk som aldri var kommet i drift. I 1967 ble [[Greverud kirke]] innviet, og seks år senere framsto Greverud skole som en helt ny skole etter en lang periode med rehabilitering og utvidelse.
{{thumb|Greverud03.jpg|Noe av den nyeste bebyggelsen på Greverud sett fra Harriet Backers vei.|Leif-Harald Ruud|2021}}
Bortsett fra flere spredte bolighus var utbyggingen av firemannsboligene på Aspeleina det første enkeltprosjektet etter [[andre verdenskrig|krigen]]. I 1945 etablerte dessuten Odd Lofterød [[ODLO Fabrikker AS]] i et teglverk som aldri var kommet i drift. I 1967 ble [[Greverud kirke]] innviet, og seks år senere framsto Greverud skole som et helt ny skoleanlegg etter en lang periode med rehabilitering og utvidelse. Med åpningen av Flåtestad ungdomsskole i 2004 kunne så Greverud dekke det totale grunnskolebehovet.


Fra slutten av 1970-årene og et stykke utpå 1980-tallet fortsatte boligbyggingen på Flåtestad helt sørvest på Greverud samt nord for Greverud kirke. Det siste feltet fikk navnet [[Greverudhagan (vei i Nordre Follo)|Greverudhagan]]. Nord for det som var igjen av Vestre Greverud gård var det åpnet et hagesenter og et mindre kjøpesenter i første halvdel av 1980-årene. I slutten av tiåret startet så utbyggingen av Nordåsen; sørhellinga av åskammen vest for Greverudhagan.
Fra slutten av 1970-årene og et stykke utpå 1980-tallet fortsatte boligbyggingen på Flåtestad helt sørvest på Greverud samt nord for Greverud kirke. Det siste feltet fikk navnet [[Greverudhagan (vei i Nordre Follo)|Greverudhagan]]. Nord for det som var igjen av Vestre Greverud gård var det åpnet et hagesenter og et mindre kjøpesenter i første halvdel av 1980-årene. I slutten av tiåret startet så utbyggingen av Nordåsen; sørhellinga av åskammen vest for Greverudhagan.


I 1991 solgte så den siste eieren av Vestre Greverud, Erik Skjerven, resten av grunnen til [[Oppegård kommune]]. Dermed var all innmark og utmark frigitt til utbygging, men de neste store prosjektene kom først etter årtusenskiftet. Et nytt sykehjem med omsorgsboliger sto ferdig omkring 2010 i [[Harriet Backers vei (Nordre Follo)|Harriet Backers vei]] 32, og i årene etter har flere boligblokker blitt oppført mellom sykehjemmet og nærsenteret. Samtidig ble også bygget til tidligere ODLO Fabrikker AS omregulert til boligformål, og et nytt leilighetskompleks ble ferdigstilt i 2016.
I 1991 solgte så den siste eieren av Vestre Greverud, [[Erik Skjerven]], resten av grunnen til [[Oppegård kommune]]. Dermed var all innmark og utmark frigitt til utbygging, men de neste store prosjektene kom først etter årtusenskiftet. Et nytt sykehjem med omsorgsboliger sto ferdig omkring 2010 i [[Harriet Backers vei (Nordre Follo)|Harriet Backers vei]] 32, og i årene etter har flere boligblokker blitt oppført mellom sykehjemmet og nærsenteret. Samtidig ble også bygget til tidligere ODLO Fabrikker AS omregulert til boligformål, og et nytt leilighetskompleks ble ferdigstilt i 2016.


==Østre Greverud==
==Østre Greverud==
Mens vestre del av Greverud sto i boligbyggingens tegn de siste 25 årene på 1900-tallet, gikk utviklingen i en noe annen retning i øst. På 1980-tallet kjøpte Oppegård kommune hele Østre Greveruds innmark for å anlegge idrettspark og golfbane, og i 1985 ble Oppegård Golfklubb stiftet. Når det gjelder boligprosjekter, har disse stort sett begrenset seg til fortetting i de villahagene hvor det har vært plass til det.
{{thumb|OstreGreverud.jpg|Østre Greverud gård sett fra et utsiktspunkt nordøst for enden av Greverudveien.|Leif-Harald Ruud|2021}}
Mens vestre del av Greverud sto i boligbyggingens tegn de siste 25 årene på 1900-tallet, gikk utviklingen i en noe annen retning i øst. På 1980-tallet kjøpte Oppegård kommune hele Østre Greveruds innmark for å anlegge idrettspark og golfbane, og i 1985 ble [[Oppegård golfklubb]] stiftet. Når det gjelder boligprosjekter, har disse stort sett begrenset seg til fortetting i de villahagene hvor det har vært plass til det.


En parsell av [[Fredrikshaldske Kongevei]] er opparbeidet som turvei fra [[Sofiemyr]] til Østre Greverud gård.
En parsell av [[Fredrikshaldske Kongevei]] er opparbeidet som turvei fra [[Sofiemyr]] til Østre Greverud gård.


==Kommunikasjon==
==Kommunikasjon==
Helt fra Greverud stoppested på Østfoldbanen åpnet i 1939 og fram til begynnelsen av 2000-tallet var jernbanen eneste kollektivtilbud til beboerne på Greverud. Rundt årtusenskiftet forlenget så SL i samarbeid med Norgesbuss AS linje 81 fra Ødegården til Greverud kirke, og i dag har området bussforbindelse med Hauketo stasjon i nord og Ski i sør.
Helt fra Greverud stoppested på Østfoldbanen åpnet i 1939 og fram til begynnelsen av 2000-tallet var jernbanen eneste kollektivtilbud til beboerne på Greverud. Området har bussforbindelse med [[Ski (by i Nordre Follo)|Ski]], [[Kolbotn]] og [[Oslo sentrum]]; sistnevnte dog kun i rushtiden.
   
   
==Galleri==
<gallery>
<gallery>
GreverudTog.jpg|Den gamle jernbaneundergangen ved Greverud skole slik den så ut i 1991. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:GreverudTog.jpg|Den gamle jernbaneundergangen ved Greverud skole i 1991. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
FlatestadSkole.jpg|Flåtestad skole sto ferdig i 2004. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:Greverud 221122.jpg|En buss fra Ski i retning Kolbotn passerer Greverud. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Greverud03.jpg|Noe av den nyeste bebyggelsen på Greverud sett fra Harriet Backers vei. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:FlatestadSkole.jpg|Flåtestad skole sto ferdig i 2004. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
OstreGreverud01.jpg|Vintermotiv fra Fredrikshaldske Kongevei ved Østre Greverud gård. {{byline|Leif-Harald Ruud}}
</gallery>
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
*Oppegårdleksikonet: [http://www.oppegard-historielag.org/?kid=180&sid=189 www.oppegard-historielag.org]
*Oppegård leksikon: [http://www.oppegard-historielag.org/?kid=180&sid=189 www.oppegard-historielag.org]
*Karsten Alnæs, Willy Østberg, Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, Ole Kjeldsberg Endresen og Ola Alsvik: ''Oppegård blir til - artikler med emner fra Oppegårds historie.'' Redaktør: Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok - Oppegård 2015.
*''Oppegård blir til''. Utg. Oppegård kommune. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.


[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
{{F2}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
23 489

redigeringer