Grini (gård i Vestre Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Grini (gård i Vestre Bærum) (vis kilde)

24 byte lagt til , 5. okt. 2017

ingen redigeringsforklaring

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 27: / Linje 27: @@
 Dette var en [[fullgård]] som på 1400-tallet delvis lå under [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]. På 1600-tallet lå den under [[Nesøygodset]] og frem til 1758 under [[Krefting|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. Grinibekken fra [[Tanumåsen (Bærum)|Tanumåsen]] til [[Sandvikselva]] dannet gårdens sørgrense mot [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud]] gård.
-På 1600-tallet ble gården delt i Nordre og Søndre Grini. I 1838 var gården delt i 6 bruk: Søndre Grini, Nordre Grini, Borkenholm (47/1), Øvre Grinibråtan, Nedre Grinibråtan (47/6) og Vestre Grinibråtan (47/8). Grinigårdene setret på [[Haugsvollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. I Tanumåsen opp mot kirken er malmsjakter fra den tidligste tiden på Bærums Verk. Fra 1674 hadde Grini tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva.
+På 1600-tallet ble gården delt i Nordre og Søndre Grini. I 1838 var gården delt i 6 bruk: Søndre Grini, Nordre Grini, Borkenholm (47/1), Øvre Grinibråtan, Nedre Grinibråtan (47/6) og Vestre Grinibråtan (47/8). Grinigårdene setret på [[Haugsvollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. I [[Tanumåsen (Bærum)|Tanumåsen]] opp mot kirken er malmsjakter fra den tidligste tiden på Bærums Verk. Fra 1674 hadde Grini tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva.
 I 1826 hadde Grinigårdene 252 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 24 sauer.