Skribenter
87 027
redigeringer
→Historikk
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Grinimonumentet 2005.jpg|Grinimonumentet fotografert i slutten av mai 2005. Kransene stammer fra markeringen av 60-årsdagen for frigjøringen et par uker før.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}'''[[Grini fangeleir]]''', på tysk ''Polizeihäftlingslager Grini'', på området til plassene Øvre og Nedre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]] var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]], samt seinere også krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]], en av gårdene under [[Fossum Jordbruk]] i Østre Bærum. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Grinimonumentet 2005.jpg|Grinimonumentet fotografert i slutten av mai 2005. Kransene stammer fra markeringen av 60-årsdagen for frigjøringen et par uker før.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}'''[[Grini fangeleir]]''', på tysk ''Polizeihäftlingslager Grini'', på området til plassene Øvre og Nedre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]] i [[Bærum|Østre Bærum]] var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra [[1940]] tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer, fangeleir for politiske fanger og kriminelle som en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Espeland fangeleir|Espeland]], samt seinere også krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]]. Leiren er ikke oppført på grunnen til den nærliggende gården [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], men på plassene Nedre og Øvre Ilen under [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby gård]], en av gårdene under [[Fossum Jordbruk]] i Østre Bærum. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== | == Forhistorie == | ||
{{thumb|Zeidler.jpg|[[Alfred Zeidler|Zeidler]] i fangenskap, kamuflert som obergefreiter ([[korporal]]) i [[Luftwaffe]].|Militærhistorisk samling - Gausdal|1945}} | {{thumb|Zeidler.jpg|[[Alfred Zeidler|Zeidler]] i fangenskap, kamuflert som obergefreiter ([[korporal]]) i [[Luftwaffe]].|Militærhistorisk samling - Gausdal|1945}} | ||
<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler. Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, men også betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lye rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940. | <onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler. Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, men også betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lye rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940. | ||
Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt | Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året. | ||
== Fangeleir == | |||
Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]]. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge. | Åpningen som sivil fangeleir skjedde [[12. juni]] [[1941]], da 115 fanger ble overført fra [[Åneby fangeleir]]. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge. | ||