Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler. | <onlyinclude>Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt ''Grini'', trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grini i Vestre Bærum]]. 16. september 1938 meldte ''[[Aftenposten]]'' at entreprenørfirmaet [[Brødrene Vister]] hadde fått oppdraget med å bygge kvinnefengelset, og at dette skulle ta et år. Anlegget skulle bestå av en bygning på fire etasjer med plass til 60 innsatte, samt en mindre bygning 60 meter fra hovedbygningen som skulle være isolat med ni celler. | ||
Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940. | Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940. | ||
Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.</onlyinclude> | Allerede den [[24. april]] [[1940]] ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter [[Felttoget i Norge 1940|felttoget i 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av [[Wehrmacht]]-soldater det neste året.</onlyinclude> | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
=== Bygningsmassen === | === Bygningsmassen === | ||
Arkitekt [[Frode Rinnan]] var blant de innsatte, og han ble av leirledelsen forelagt tegninger og planene for [[Sachsenhausen]] og [[Dachau]] og satt til å tilpasse denne strukturen til Grini. Grinis eget arkitektkontor ble supplert med [[Odd Nansen]] da han ankom leiren som såkalt «kongegissel», folk som SD antok var venner av kongefamilien. | Arkitekt [[Frode Rinnan]] var blant de innsatte, og han ble høsten 1941 av leirledelsen forelagt tegninger og planene for [[Sachsenhausen]] og [[Dachau]] og satt til å tilpasse denne strukturen til Grini. Grinis eget arkitektkontor ble supplert med [[Odd Nansen]] da han ankom leiren som såkalt «kongegissel», folk som SD antok var venner av kongefamilien. | ||
Da byggearbeidene ble påbegynt ble Rinnan ble byggeleder for oppføring av brakkeleiren. Dette arbeidet tok sin tid og de første brakkene var klare til innflytting først i april 1942. Samme dag de første flyttet inn, 18. april 1942 ble Rinnan sendt videre til [[Sachsenhausen]] hvor han satt resten av krigen. | Da byggearbeidene ble påbegynt ble Rinnan ble byggeleder for oppføring av brakkeleiren. Dette arbeidet tok sin tid og de første brakkene var klare til innflytting først i april 1942. Samme dag de første flyttet inn, 18. april 1942 ble Rinnan sendt videre til [[Sachsenhausen]] hvor han satt resten av krigen. | ||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
===Fallskjermen=== | ===Fallskjermen=== | ||
{{thumb|Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|Den orginale fengselsbygningen idag, som [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Eksteriørmessig er ikke bygningen endret så mye, men omgivelsene. I fløyen til høyre lå «Fallskjermen» i øverste etasje, med «Haft» i etasjene under, til venstre var Kvinneavdelingen.|Siri Johannessen|2016}} | {{thumb|Bærum, Ila fengsel og forvaringsanstalt.JPG|Den orginale fengselsbygningen idag, som [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. Eksteriørmessig er ikke bygningen endret så mye, men omgivelsene. I fløyen til høyre lå «Fallskjermen» i øverste etasje, med «Haft» i etasjene under, til venstre var Kvinneavdelingen.|Siri Johannessen|2016}} | ||
«Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra [[5. november]] [[1942]] til [[23. september]] [[1944]] og lå i en sal øverste etasje i fengselsbygningen, opprinnelig bygget som en gymnastikksal. Her var det så høyt under taket at salen ble utstyrt med køyesanger i fire etasjer. | «Fallskjermen» var en spesialcelle for død- og tukthusdømte fanger. Den var i bruk fra [[5. november]] [[1942]] til [[23. september]] [[1944]] og lå i en sal øverste etasje i midtfløyen i fengselsbygningen, opprinnelig bygget som en gymnastikksal. Her var det så høyt under taket at salen ble utstyrt med køyesanger i fire etasjer. Den var på rundt 70 m² og antall beboere økte på fem uker i 1943 fra 40 til 70 fanger. | ||
De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen. | De tukthusdømte ventet på transport til Tyskland, noe som normalt fant sted innen to måneder etter ankomsten. Også andre fanger som skulle overføres til Tyskland kunne havne på Fallskjermen. Cella ble også brukt til avsoning av disiplinærstraffer og til enkelte fanger som satt på Grini uten dom. Da Fallskjermen ble nedlagt ble den overlatt til kvinneavdelingen. De mannlige fangene som satt der ble overført til Haft, isolatavdelingen. | ||
| Linje 172: | Linje 172: | ||
Det var ikke så ofte mennene fikk levere inn og hente sitt vasketøy, men det var en del ektepar som satt på Grini, og når ektemannen skulle hente sitt tøy, ble det ofte sørget for, på en diskret måte, at hustruen var til stede ved overleveringen. Selv om det ikke ble anledning til å veksle så mange ord, var dette et høydepunkt for den begge. | Det var ikke så ofte mennene fikk levere inn og hente sitt vasketøy, men det var en del ektepar som satt på Grini, og når ektemannen skulle hente sitt tøy, ble det ofte sørget for, på en diskret måte, at hustruen var til stede ved overleveringen. Selv om det ikke ble anledning til å veksle så mange ord, var dette et høydepunkt for den begge. | ||
Da den første kvinnebrakka ble tatt i bruk våren 1944, og samme høst ble også | Da den første kvinnebrakka ble tatt i bruk våren 1944, og samme høst ble også forsamlingsrommet, «kirken», som lå som et tilbygg p vestsiden av fengselsbygningen, og med inngang fra første etasje fra denne, tatt i bruk og innredet med køyesenger, og dette gjorde at det noe bedre plass, men fortsatt mye trangere og med midre frihet enn hos mennene. | ||
Også på Kvinneavdelingen var det sosialt sett en svært sammensatt forsamling av fanger, og innslaget av prostituerte preget miljøet og bidro også til en ganske røff tone, både verbalt og slosskamper var ikke uvanlig. | Også på Kvinneavdelingen var det sosialt sett en svært sammensatt forsamling av fanger, og innslaget av prostituerte preget miljøet og bidro også til en ganske røff tone, både verbalt og slosskamper var ikke uvanlig. | ||