Skribenter
87 027
redigeringer
→Frigjøringen
(→Fanger) |
|||
| Linje 361: | Linje 361: | ||
== Frigjøringen == | == Frigjøringen == | ||
Allerede tidlig i 1944 begynte en del av fangene å diskutere hvordan en ordnet og rolig avvikling av leiren skulle foregå når frigjøringen endelig kom. Det ble blant annet utarbeidet en hemmelig liste på rundt 150 navn på fanger som ble ansett som tvilsomme og som ikke måtte slippes ut. Da freden endelig kom, hadde tyskerne allerede sluppet ut 80 av dem, men disse ble tidlig arrestert og sendt tilbake. | |||
Også sikring av matforsyninger og en faktisk leirledelse måtte vre på plass umiddelbart, og i mars 1945 ble det etablert en komite som skulle trå inn som en midlertidig ledelse, med fylkesmann i Finnmark, [[Hans Gabrielsen]] som leder og videre bestående av sekretær [[Einar Gerhardsen]], sekretær Gunnar Braathen, oberstløyntant Nils Bøckmann, skipskaptein Just Olsen, høyesterettsadvokat [[Ernst Fredrik Eckhoff (1905–1997)|Ernst Fredrik Eckhoff]], direktør Eugen Westblad, redaktør Jørgen Vogt og skipsreder og personalsjefen påå Grini, Alf Gowart Olsen. Jst Olsen og Eugen Westblad ble imidlertid løslatt før frigivelsen, og ble ersattat av Eyolf Berg-Olsen og lektor Haakon Holmboe. | |||
Gjernnom ulovlig radiolytting visste overgangkomiteen utpå ettermiddagen 7. mai at Tyskland hadde kapitulert, og dette ble kjent for fangene, men livet måtte likevel gå videre ttil det forelå en offisiell erklæring. Personalsjef Gowart Olsen ble innkalt til kommandanten og det ble ringt til generalappell. Den svenske politimannen og sjef for [[Polititroppene|de norske politistyrkene i Scverige]], Harry Södermann hadde etter avtale med Heinrich Fehlis kommet til Oslo og ga den offisielle erklæringen, første til de mannlige fangene, og deretter på kvinneavdelingen. | |||
Overgangskomiteen, kalt «Grini leirstyre» trådte i kraft, og som første punkt ble alle fangene på Haft sluppet ut i leiren. Adskillelsen mellom Kvinneavdelingen og mennene ble opphevet. Komiteen måtte også forberede overføring av rundt 1000 av de tidigere fangene i [[Møllergata 19]] og på [[Akershus festning]] for registering og løslatelse. Om kvelden ble det norske flagget heist på leiren flaggstang. Deretter ble de kvinnelige fangene sluppet ut av leiren, og den følgende morgenen hadde de fleste kvinnene forlatt leiren. | |||
Allerede 7. mai om kvelden startet arrestasjon og fengslingskjennelse for de såkalte tvilsomme fangene fra den hemmelige listen. | |||
På morgenappellen 8. mai ble orientert om prosessen for løslatelse av alle de mannlige fangene. Man kom fram til at de med lengst soningstid skulle løslates først. Representanter for [[Hjemmefronten]] mente samtlige fanger måtte i politiavhør før de kunne løslates, men dette ville forsinke løslatelsen for mye. Det ble i stedet organisert avhør i [[Universitetets aula]] når de løslatte fangene kom dit. | |||
Dette skjedde først fra morgenen onsdag 9. mai da busser startet transporteringen av de tidligere fangene til Oslo sentrum. Denne transporten fortsatte neste dag, men nå også med nylig arresterte landsvikmistekte med tilbake. De første landsviksmistenkte hadde kommet allerede 8. mai og før alle de tidligere fangene var ute. | |||
Grini fangeleir opphørte å eksistere fredag 11. mai kl 12:00, og anlegget gikk da over til å bli soningsanstalt for [[Rettsoppgjøret|landsvikdømte]], først kalt «Ihlen fangeleir», men fikk snart navnet [[Ilebu fengsel]] for landsvikdømte og etter at siste landsvikdømte ble løslatt i 1950 ble anlegget omdøpt i januar 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]]. | |||
Gjenstander fra krigsårene er utstilt på [[Grinimuseet]]. | Gjenstander fra krigsårene er utstilt på [[Grinimuseet]]. | ||