Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (layoutpirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. | Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. | ||
Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude> | Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i [[middelalderen]]. Den eide store områder, og lå ved [[Gamle Trondheimsvei (Oslo)|Gamle Trondheimsvei]], sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.</onlyinclude> | ||
Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania. | Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending|leilendingsgård]]. Men i perioder ble hele eller deler av matrikkelgården drevet for eiernes egen regning som [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]]. Eierne var fram til 1679 kirken/kongen, deretter borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole|katedralskolen]]). | Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[Christiania gymnasium|gymnaset i Christiania]] (tilknyttet [[Oslo katedralskole|katedralskolen]]). | ||
Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[ | Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] solgte gården til president i [[Christiania magistrat]], [[Laurits Jacobssøn]].<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år. | ||
Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref> | Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til [[Peder Hanssøn Leth]] og Peder Pederssøn Müller. Byfogd [[Adam Barch]] kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref> | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
I [[Leksikon:Matrikkel|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref> | I [[Leksikon:Matrikkel|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsitterne (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/ matrikuleringsprotokoll]</ref> | ||
Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), Haagen Mathiesen (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref> | Blant seinere eiere til forskjellige deler av gården kan nevnes: Just Barchs enke Anne Mogensdatter og sønn Peder og Neve Monsen (1779), [[Haagen Mathiesen]] (fra 1825), Peder Müllers søn Ole og hans enke Christine Ancher, [[Iver Eliessen]] og hans enke [[Karen Mortensdatter Leuch]], Iver Ancher, [[Bernt Anker]] og etter hans død [[Det ankerske fideikommiss]], Morten Anker og Annette Anker.<ref>Sollied, H. 1947:166-167</ref> | ||
Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble en av Grorud-gårdene (visstnok Øvre Grorud) drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. | Under [[Bernt Anker]] på slutten av [[1700-tallet]] ble en av Grorud-gårdene (visstnok Øvre Grorud) drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. | ||