Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Litt mer.
m (Legger til infoboks gård.) |
(Litt mer.) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
'''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | '''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | ||
Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700<ref>Aurbakken 2003</ref>. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Alfred | Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700<ref>Aurbakken 2003</ref>. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av [[Annette Anker]] i 1928<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011]</ref>. | ||
Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]]. | |||
Grorud skole og villaområdet rundt skolen står på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. Mange av kjøperne av disse tomtene var lærere på skolen. | |||
Leif Frantzen har drevet slekstforskning på Grorud-familien, og funnet at gården hadde utallige eierskifter opp gjennom årene. Til Akers avis Groruddalen sier han at "– Gården skiftet eier nesten like ofte som vi skifter skjorte"<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen 2011]</ref>. Blant de mer kjente eierne av Nedre Grorud var kanselliråd [[Neve Monsen]], som i følge Frantzen kjøpte Nedre Grorud gård i 1769. | |||
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et [[stabbur]] fra [[1790-årene]] med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et [[stabbur]] fra [[1790-årene]] med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | ||