Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tillegg
Ingen redigeringsforklaring |
(Tillegg) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Eiere og brukere fram til begynnelsen av 1900-tallet == | == Eiere og brukere fram til begynnelsen av 1900-tallet == | ||
I 1595 består Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs præbende». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av [[Leksikon:Leilending|leilendinger]] som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk. | I 1595 består Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs præbende». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av [[Leksikon:Leilending|leilendinger]] som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk. | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som [[avlsgård]] under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], professor i ved katedralskolen og lege ([[Leksikon:Helsevesen|stadsfysikus]]). | Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som [[avlsgård]] under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], professor i ved katedralskolen og lege ([[Leksikon:Helsevesen|stadsfysikus]]). | ||
Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. | Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år. | ||
Laurits Jacobssøn solgte gården videre allerede samme år som han kjøpte den, til Peder Hanssøn Leth og Peder Pederssøn Müller. Byfogd Adam Barch kjøpte halvparten av gården på sine umyndige barns vegne i 1698.<ref>Sollied, H. 1947:166-167.</ref> | |||
Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av [[Annette Anker]] i 1928<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011]</ref>. | Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av [[Annette Anker]] i 1928<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011]</ref>. | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | ||
== Oppdeling og uparsellering == | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 59: | Linje 65: | ||
* Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo | * Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo | ||
* {{Oslo byleksikon 2000}} | * {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* Sollied, Henning: ''Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker''. Utg av [[Akers sogneselskap]], Oslo 1947. | |||
[[Kategori:Garder i Oslo kommune]] | [[Kategori:Garder i Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Grorud| ]] | [[Kategori:Bydel Grorud| ]] | ||