Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Presisering
(Utbygging av artikkelen) |
(Presisering) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs præbende». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk. | I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs præbende». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk. | ||
Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], | Innførselen om Grorud i [[skattematrikkelen 1647]]<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=34&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647, Akershus side 68]</ref> tyder på at gården da ble drevet akkurat på den måten, som avlsgård under eieren som bodde i Christiania. Eieren var fremdeles Oslo domkapitel, men eiendommen ble disponert av magister [[Ambrosius Rhodius]], lege ([[Leksikon:Helsevesen|stadsfysikus]]) og professor ved det nye [[gymnaset i Christiania]] (nært knyttet til katedralskolen). | ||
Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år. | Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år. | ||