Grorud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

'''Grorud gård''', gnr. 94 i nåværende [[Oslo kommune]] var en [[matrikkelgård]] i tidligere Aker herred, Østre Aker sogn. Den eksisterer ikke lenger som gardsbruk, men utgjør nå en drabantby i Oslo, preget av av boligblokker og næringsvirksomhet med små eldre villastrøk innimellom. Gården har gitt navn blant annet til [[Bydel Grorud]], [[Groruddalen]], [[Grorud kirke]] og en rekke andre steds- og institusjonnavn. (Se egen artikkel om [[Grorud]] som bystrøk.) Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 brn. 196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.  

Grorud gård har en historie som strekker seg langt tilbake til middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.  

Fram til 1828 var Grorud [[Leksikon:Leilending|leilendingsgård]], eller periodevis drevet for egen regning som [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]] av eierne som var borgere og embetsmenn i Oslo/Christiania.</onlyinclude>

Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i tidlig middelalder og høymiddelalder (fra ca. år 1000 fram til svartedauden i 1350). Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1595.<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var drevet i seinmiddelaldren, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert fra før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.

I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs præbende». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.

Grorud ble privat eiendom seinest i 1679, da stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve solgte gården til president i [[Leksikon:Magistrat|magistraten]] i Christiania, Laurits Jacobssøn.<ref>Sollied, H. 1947:166.</ref> Det er uvisst om Gyldenløve eide gården privat før det, eller om han solgte på vegne av det offentlige. Etter den tid var gården på borgerlige eierhender i 150 år.  

I [[Leksikon:Matrikkel|matrikkelen 1723]] er byborgerne [[Just Barch]] og [[Anthoni Möller]] (Müller) oppført som eiere. Oppsittere (gardbrukerne) er navngitt som Isach og Herman, og de er da leilendinger, antagelig på hvert sitt atskilte bruk (Nordre og Søndre?). Til sammen har de oppgitt at gården er god for å holde fire hester, 10 storfe og seks sauer. De sår to tønner blandkorn og åtte tønner havre. Det var fem husmannsplasser under gården. Tross de relativt mange husmenn synes ikke Grorud å ha vært noen riktig storgård etter lokale mål. Til sammenligning har Hovin, som er oppført rett foran Grorud i matrikkelen, en utsæd på 8 tønner bygg og 24 tønner havre på bare en oppsitter.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39131/5/ Matrikkelen 1723, eksaminasjonsprotokoll] og [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39132/4/  matrikuleringsprotokoll]</ref>

Leif Frantzen har drevet slekstforskning på Grorud-familien, og funnet at gården hadde utallige eierskifter opp gjennom årene. Til Akers avis Groruddalen sier han at "– Gården skiftet eier nesten like ofte som vi skifter skjorte"<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen 2011]</ref>. Blant de mer kjente eierne av Nedre Grorud var kanselliråd [[Neve Monsen]], som i følge Frantzen kjøpte Nedre Grorud gård i 1769.