291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Litteratur: skrivefeil) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb |Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Henrik Wergeland bodde i ''Grotten'' 1841-1845.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Grotten]]''' er et hus | <onlyinclude>'''[[Grotten]]''' er et hus ved [[Slottsparken]] i [[Oslo]], adresse [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 2, som siden [[1922]] har vært brukt som statens æresbolig for kunstnere. Det er et [[lafting|laftet]] og panelt tømmerhus som ble reist for [[Henrik Wergeland]] i [[1840]], som bodde her [[1841]]-[[1845]]. Han kom da fra et leid husvære i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]. Tomten var opprinnelig en del av [[Bymarken]], inntil Wergeland kjøpte den. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt | <onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte til det nyoppførte huset [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum. | ||
Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen. | Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen. | ||
I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der | I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der til hun døde ti år senere. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Inngang grotten under Grotten 2013.jpg|Inngangen til grotten under Grotten.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no | * [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no | ||
* {{WP-lenke|Grotten|no}} | * {{WP-lenke|Grotten|no}} | ||
| Linje 20: | Linje 25: | ||
* {{kulturminne|162793}} | * {{kulturminne|162793}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Boliger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[kategori: | [[kategori:Etableringer i 1840]] | ||
[[kategori: | [[Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1922]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.918742|N|10.731227|Ø}} | {{artikkelkoord|59.918742|N|10.731227|Ø}} | ||