Grue prestegjeld

Grue prestegjeld i Hedmark er et av de første prestegjeldene som nevnes i en skriftlig kilde. I forbindelse med en eiendomssak som er omtalt i et diplom fra 1442 står det at gårdene det gjelder lå «j Grue Prestegield».[1] Det tilsvarte Grue kommune og deler av Kongsvinger kommune. Vi vet at Grue sokn er betydelig eldre, for det er nevnt som «Gravar kirkiu sokn» i et diplom fra 1225.[2]

Grue kirke
Foto: Ola Erle

Den første større endringa vi kjenner til kom i 1863, da Brandval sokn ble utskilt som Brandval prestegjeld. Fire år senere ble dette området til Brandval kommune, som nå er en del av Kongsvinger. I og med denne endringa tilsvarte prestegjeldet i hovedsak dagens Grue kommune, med noen justeringer. I 1922 var det en mindre grenseendring da et bruk i Åsnes kommune (gnr 7/2) ble overført til Grue kommune og prestegjeld. I 1941 ble så flere eiendommer overført den andre veien, og i 1943 ble en eiendom overført fra Grue til Brandval. I 1952 ble et par eiendommer også overført fra Grue til Brandval, og til slutt ble en del av Rotberget i Åsnes overført til Grue i 1969.

Da prestegjeldene ble avskaffa besto det av to sokn: Grue og Grue Finnskog. Begge sokn ble underlagt Grue kirkelige fellesråd.

I 1822 ble prestegjeldet ramma av en av de største brannkatastrofene i norsk historie. Under brannen i Grue kirke 26. mai 1822 mista mellom 113 og 117 mennesker livet.

Sokneprester

Fra katolsk tid og den første tida etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger om sokneprestene.

Referanser

Litteratur og kilder