Gudbrandsdal Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «kategori:Foreninger» til «»
m (kategorisplitting)
m (Teksterstatting – «kategori:Foreninger» til «»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
== Byrjinga ==
== Byrjinga ==


Gudbrandsdal Historielag vart stifta på [[Maihaugen]] den 21. juni 1919.  Initiativet kom frå [[Fælleskomiteen for Hedemarkens historie]], som i eit brev til ei rekkje presumtivt interesserte personar og institusjonar oppmoda til å danne ein samskipnad  i Gudbrandsdalen som kunne vere med å gje ut årsskriftet [[Bygd og Bonde]]. Dosent Oluf Kolsrud frå Fælleskomiteen, som også vart redaktør for Bygd og Bonde, var ein viktig aktør på stiftingsmøtet til Gudbrandsdal historielag. Mange kjende menn frå heile dalen og frå [[Lillehammer]] by skreiv seg under på innkallinga til stiftingsmøtet, mellom andre [[Olav Aukrust]], [[Ivar Kleiven]], [[Anders Sandvig]], redaktør [[Johan Filseth]], stortingsmennene [[Erik Enge]] og [[O.T.Gillebo]], seinare stortingsmann A[[xel Thallaug]], [[Stefan Frich]] og [[Erling Bjørnson]].  
Gudbrandsdal Historielag vart stifta på [[Maihaugen]] den 21. juni 1919.  Initiativet kom frå [[Fælleskomiteen for Hedemarkens historie]], som i eit brev til ei rekkje presumptivt interesserte personar og institusjonar oppmoda til å danne ein samskipnad  i Gudbrandsdalen som kunne vere med å gje ut årsskriftet [[Bygd og Bonde]]. Dosent Oluf Kolsrud frå Fælleskomiteen, som også vart redaktør for Bygd og Bonde, var ein viktig aktør på stiftingsmøtet til Gudbrandsdal historielag. Mange kjende menn frå heile dalen og frå [[Lillehammer]] by skreiv seg under på innkallinga til stiftingsmøtet, mellom andre [[Olav Aukrust]], [[Ivar Kleiven]], [[Anders Sandvig]], redaktør [[Johan Filseth]], stortingsmennene [[Erik Enge]] og [[O.T. Gillebo]], seinare stortingsmann [[Axel Thallaug]], [[Stefan Frich]] og [[Erling Bjørnson]].  


Fyrste leiaren i Gudbrandsdal Historielag vart pensjonert sokneprest [[G.F. Gunnersen]] frå Lillehammer, som også hadde vore ei drivkraft i førebuingane. Med seg i det fyrste styret fekk han Ivar Kleiven ([[Vågå]]), [[Jon Harildstad]] ([[Fron]]), [[John Mæhlum]] ([[Ringebu]]) og [[Simen A. Jørstad]] ([[Fåberg]]). Varamenn var [[Rolv Øygard]] ([[Skjåk]]), [[Bjørner Vigerust]] ([[Dovre]]). Axel Thallaug (Lillehammer), O.T. Gillebo og Erik Enge.  
Fyrste leiaren i Gudbrandsdal Historielag vart pensjonert sokneprest [[G.F. Gunnersen]] frå Lillehammer, som også hadde vore ei drivkraft i førebuingane. Med seg i det fyrste styret fekk han Ivar Kleiven ([[Vågå]]), [[Jon Harildstad]] ([[Fron]]), [[John Mæhlum]] ([[Ringebu]]) og [[Simen A. Jørstad]] ([[Fåberg]]). Varamenn var [[Rolv Øygard]] ([[Skjåk]]), [[Bjørner Vigerust]] ([[Dovre]]). Axel Thallaug (Lillehammer), O.T. Gillebo og Erik Enge.  


Den fyrste formålsparagrafen, gjeldande til 1951,  lydde:
Den fyrste formålsparagrafen, gjeldande til 1951,  lydde:
 
{{sitat|Gudbrandsdalens historielag har til formål at vække sansen for bondekultur og bygdehistorie i Gudbrandsdalen, at fremme forskning av samme, økonomisk at støtte utgivelsen av verker til belysning av disse emner samt at utgi eller delta i utgivelsen av et historisk tidsskrift til fremme herav.}}
«Gudbrandsdalens historielag har til formål at vække sansen for bondekultur og bygdehistorie i Gudbrandsdalen, at fremme forskning av samme, økonomisk at støtte utgivelsen av verker til belysning av disse emner samt at utgi eller delta i utgivelsen av et historisk tidsskrift til fremme herav.»


Medlemstalet kom raskt opp i 200-300.  
Medlemstalet kom raskt opp i 200-300.  


Under aktiv medverknad frå Gudbrandsdal Historielag vart det i åra 1928-1932 danna lokale historielag for alle bygdene i Gudbrandsdalen.
Under aktiv medverknad frå Gudbrandsdal Historielag vart det i åra 1928-1932 danna lokale historielag for alle bygdene i Gudbrandsdalen.


== Utgjevingsverksemd og samarbeid med Dølaringen ==
== Utgjevingsverksemd og samarbeid med Dølaringen ==


Økonomien i byrjinga var etter måten god. Attåt medlemskontingenten kom det tilskot mellom anna frå heradsstyra og sparebankane i dalen. Dette gjorde det mogleg med støtte både til Bygd og bonde og til større utgjevingar som [[Hans Kraabøl]]s ''Slegter og Gaarder i Gausdal'' (utgjeve 1922 på grunnlag av Kraasbøls manuskript frå 1820-åra) og ''[[Gerhard Schøning]]s reiser gjennom Gudbrandsdalen'' (1926).
Økonomien i byrjinga var etter måten god. Attåt medlemskontingenten kom det tilskot mellom anna frå heradsstyra og sparebankane i dalen. Dette gjorde det mogleg med støtte både til Bygd og bonde og til større utgjevingar som [[Hans Kraabøl]]s ''Slegter og Gaarder i Gausdal'' (utgjeve 1922 på grunnlag av Kraabøls manuskript frå 1820-åra) og ''[[Gerhard Schøning]]s reiser gjennom Gudbrandsdalen'' (1926).


I 1935 skipa laget eit forlag, [[Gudbrandsdal boklag]]. Dette gjekk i stå under krigen.
I 1935 skipa laget eit forlag, [[Gudbrandsdal boklag]]. Dette gjekk i stå under krigen.
Linje 48: Linje 46:
*1996-1999: Jon Ødegård
*1996-1999: Jon Ødegård
*1999-2004: Per Åsmundstad
*1999-2004: Per Åsmundstad
*2004-: Arne Skuterud
*2004-2013: Arne Skuterud
 
*2013-2014: [[Arnfinn Engen]]
*2015-    : Torveig Dahl


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Linje 61: Linje 60:


[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Oppland]]
[[Kategori:Etableringer i 1919]]
[[Kategori:Etableringer i 1919]]
{{nn}}