291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|BergebrueKjoremsgrende.JPG|Bergebrue over Gudbrandsdalslågen, [[Kjøremsgrende]] i Lesja, restaurert i 2000.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}} | {{thumb|BergebrueKjoremsgrende.JPG|Bergebrue over Gudbrandsdalslågen, [[Kjøremsgrende]] i Lesja, restaurert i 2000.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}} | ||
'''[[Gudbrandsdalslågen]]''', òg kjend berre som '''Lågen''', er ei elv som renn gjennom [[Gudbrandsdalen]] i [[ | {{thumb|Glomma nedslagsfelt.jpg|Glommavassdragets nedslagsfelt. Gudbrandsdalslågen i grønt.|[[Glommens og Laagens Brukseierforening]]}} | ||
'''[[Gudbrandsdalslågen]]''', òg kjend berre som '''Lågen''', er ei elv som renn gjennom [[Gudbrandsdalen]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]] i heile dalens lengde frå [[Lesjaskogsvatnet]] (611 moh.) i [[Lesja kommune]], og renn ved [[Lillehammer]] ut i [[Mjøsa]] (123,2–119,6 moh.). Lesjaskogvatnet ligg ved vasskiljet, og renn òg ut i [[Rauma (elv)|Rauma]]. | |||
Gudbrandsdalslågen er 204 km lang, og dermed ei av dei lengste elvene i Norge. Ho er 349 kilometer lang om ein reknar fram til samanløpet med Glomma. Kring 85 % av tilførsla til Mjøsa kjem frå Lågen. | |||
Lågen | |||
Meir enn halvparten av Oppland fylke drenerer til vassdraget Gudbrandsdalslågen. Det er et kraftpotensiale på 12,9 TWh, hvorav 5,9 TWh er bygget ut og 3 TWh er vernet. | Lågen har bielvene [[Otta (elv)|Otta]], [[Sjoa]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]], [[Gausa]] og [[Frya]]. Sistnemdne er på austsida, og dei andre på vestsida. Saman med Mjøsa og [[Vorma]] utgjer ho eit sidevassdrag til [[Glomma]]. | ||
Meir enn halvparten av tidlegare Oppland fylke drenerer til vassdraget Gudbrandsdalslågen med eit nedbørfelt på {{formatnum:17509}} km². Det er et kraftpotensiale på 12,9 TWh, hvorav 5,9 TWh er bygget ut og 3 TWh er vernet. Kraftproduksjonen og reguleringene samordnet av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]]. | |||
Ein stor del av vatnet i elva kjem frå smeltevatn i fjellet. Det kalde vatnet gjer Lågen ein særegen grønfarge store delar av året. | |||
Lågen er ein av dei viktigaste gytestadene for [[lågåsild]], og namnet på fisken kjem av den grunn frå Gudbrandsdalslågen. | |||
== Flom == | |||
Den største kjende flommen er [[Storofsen]] i 1789. På det verste stod vatnet i Gudbrandsdalslågen truleg sju meter over det normale. Til saman 72 menneske omkom, og av desse var 61 frå Gudbrandsdalen. Denne flommen raserte mange gardar og førde til utflytting, både frå [[Østerdalen]] og Gudbrandsdalen, blant anna til [[Målselv|Målselvdalen]] i Troms ved hjelp av futen i [[Tromsø og Senjen fogderi]] [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]]. | |||
Storflom har det også vore seinare, på forsommaren 1995 gjorde «[[Vesleofsen]]» store øydelegginger blant anna på [[Tretten]], der [[Moksa]] fann eit nytt løp. I Losna har vassføringa kun vorte høgare ein gong (1938) i dei siste 100 år. | |||
== Kjelder og litteratur == | |||
*{{WP-lenke|Gudbrandsdalslågen|nb}} | |||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Glomma]] | [[Kategori:Glomma]] | ||
[[Kategori:Gudbrandsdalen]] | [[Kategori:Gudbrandsdalen]] | ||
{{nn}} | {{nn}} |
redigeringer