Gudbrandsdalslågen: Forskjell mellom sideversjoner

Gudbrandsdalslågen (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. des. 2018 kl. 17:19

639 byte lagt til , 3. des. 2018

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|BergebrueKjoremsgrende.JPG|Bergebrue over Gudbrandsdalslågen, [[Kjøremsgrende]] i Lesja, restaurert i 2000.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}}
 {{thumb|Glomma nedslagsfelt.jpg|Glommavassdragets nedslagsfelt. Gudbrandsdalslågen i grønt.|fotograf/kilde}}
-'''[[Gudbrandsdalslågen]]''', òg kjend berre som '''Lågen''', er ei elv som renn gjennom [[Gudbrandsdalen]] i [[Oppland]]. Ho er 204 km lang, og dermed ei av dei lengste elvene i Norge.
+'''[[Gudbrandsdalslågen]]''', òg kjend berre som '''Lågen''', er ei elv som renn gjennom [[Gudbrandsdalen]] i [[Oppland]] i heile dalens lengde frå [[Lesjaskogsvatnet]] (611 moh.) i [[Lesja kommune]], og renn ved [[Lillehammer]] ut i [[Mjøsa]] (123,2–119,6 moh.). Lesjaskogvatnet ligg ved vasskiljet, og renn òg ut i [[Rauma (elv)|Rauma]].
-Lågen har sitt utspring i [[Lesjaskogvatnet]] i [[Lesja kommune]], og renn ved [[Lillehammer]] ut i [[Mjøsa]], og inngår då i Glommavassdraget. Lesjaskogvatnet ligg ved vasskiljet, og renn òg ut i [[Rauma (elv)|Rauma]].
+Gudbrandsdalslågen er 204 km lang, og dermed ei av dei lengste elvene i Norge og ho er 349 kilometer til sammenløpet med Glomma.
-Lågen har bielvene [[Otta (elv)|Otta]], [[Sjoa]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]], [[Gausa]] og [[Frya]]. Sistnemdne er på austsida, og dei andre på vestsidea.
-Meir enn halvparten av Oppland fylke drenerer til vassdraget Gudbrandsdalslågen. Det er et kraftpotensiale på 12,9 TWh, hvorav 5,9 TWh er bygget ut og 3 TWh er vernet.
+Lågen har bielvene [[Otta (elv)|Otta]], [[Sjoa]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]], [[Gausa]] og [[Frya]]. Sistnemdne er på austsida, og dei andre på vestsidea. Saman med Mjøsa og [[Vorma]]utgjer ho eit sidevassdrag til [[Glomma]].
+Meir enn halvparten av Oppland fylke drenerer til vassdraget Gudbrandsdalslågen med eit nedbørfelt på {{formatnum:17509}} km². Det er et kraftpotensiale på 12,9 TWh, hvorav 5,9 TWh er bygget ut og 3 TWh er vernet.
+== Flom ==
+Den største kjende flommen er [[Storofsen]] i 1789. Denne flommen raserte mange garder og førde til utflytting, både frå [[Østerdalen]] og Gudbrandsdalen, blant anna til [[Målselv|Målselvdalen]] i Troms. Storflom har det også vært seinere, på forsommeren 1995 gjorde «Vesleofsen» store øydelegginger blant anna på [[Tretten]], der [[Moksa]] fann eit nytt løp. I Losna harvassføringa kun vorte høgare ein gong (1938) i dei siste 100 år.
 [[Kategori:Elver og bekker]]
 [[Kategori:Glomma]]
 [[Kategori:Gudbrandsdalen]]
-{{spire1}}
 {{nn}}