Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Fylkesreformen etc., artikkelen treng kjelder
(→Flom) |
(Fylkesreformen etc., artikkelen treng kjelder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|BergebrueKjoremsgrende.JPG|Bergebrue over Gudbrandsdalslågen, [[Kjøremsgrende]] i Lesja, restaurert i 2000.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}} | {{thumb|BergebrueKjoremsgrende.JPG|Bergebrue over Gudbrandsdalslågen, [[Kjøremsgrende]] i Lesja, restaurert i 2000.|[[Arnfinn Kjelland]]|2009}} | ||
{{thumb|Glomma nedslagsfelt.jpg|Glommavassdragets nedslagsfelt. Gudbrandsdalslågen i grønt.|[[Glommens og Laagens Brukseierforening]]}} | {{thumb|Glomma nedslagsfelt.jpg|Glommavassdragets nedslagsfelt. Gudbrandsdalslågen i grønt.|[[Glommens og Laagens Brukseierforening]]}} | ||
'''[[Gudbrandsdalslågen]]''', òg kjend berre som '''Lågen''', er ei elv som renn gjennom [[Gudbrandsdalen]] i [[ | '''[[Gudbrandsdalslågen]]''', òg kjend berre som '''Lågen''', er ei elv som renn gjennom [[Gudbrandsdalen]] i [[Innlandet fylke|Innlandet]] i heile dalens lengde frå [[Lesjaskogsvatnet]] (611 moh.) i [[Lesja kommune]], og renn ved [[Lillehammer]] ut i [[Mjøsa]] (123,2–119,6 moh.). Lesjaskogvatnet ligg ved vasskiljet, og renn òg ut i [[Rauma (elv)|Rauma]]. | ||
Gudbrandsdalslågen er 204 km lang, og dermed ei av dei lengste elvene i Norge og ho er 349 kilometer til sammenløpet med Glomma. | Gudbrandsdalslågen er 204 km lang, og dermed ei av dei lengste elvene i Norge og ho er 349 kilometer til sammenløpet med Glomma. | ||
Lågen har bielvene [[Otta (elv)|Otta]], [[Sjoa]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]], [[Gausa]] og [[Frya]]. Sistnemdne er på austsida, og dei andre på | Lågen har bielvene [[Otta (elv)|Otta]], [[Sjoa]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]], [[Gausa]] og [[Frya]]. Sistnemdne er på austsida, og dei andre på vestsida. Saman med Mjøsa og [[Vorma]] utgjer ho eit sidevassdrag til [[Glomma]]. | ||
Meir enn halvparten av Oppland fylke drenerer til vassdraget Gudbrandsdalslågen med eit nedbørfelt på {{formatnum:17509}} km². Det er et kraftpotensiale på 12,9 TWh, hvorav 5,9 TWh er bygget ut og 3 TWh er vernet. Kraftproduksjonen og reguleringene samordnet av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]]. | Meir enn halvparten av tidlegare Oppland fylke drenerer til vassdraget Gudbrandsdalslågen med eit nedbørfelt på {{formatnum:17509}} km². Det er et kraftpotensiale på 12,9 TWh, hvorav 5,9 TWh er bygget ut og 3 TWh er vernet. Kraftproduksjonen og reguleringene samordnet av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]]. | ||
== Flom == | == Flom == | ||
Den største kjende flommen er [[Storofsen]] i 1789. På det verste stod vatnet i Gudbrandsdalslågen truleg sju meter over det normale. Til saman 72 menneske omkom, og av desse var 61 frå Gudbrandsdalen. | Den største kjende flommen er [[Storofsen]] i 1789. På det verste stod vatnet i Gudbrandsdalslågen truleg sju meter over det normale. Til saman 72 menneske omkom, og av desse var 61 frå Gudbrandsdalen. | ||
Denne flommen raserte mange | Denne flommen raserte mange gardar og førde til utflytting, både frå [[Østerdalen]] og Gudbrandsdalen, blant anna til [[Målselv|Målselvdalen]] i Troms ved hjelp av futen i [[Tromsø og Senjen fogderi]] [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]]. | ||
Storflom har det også | Storflom har det også vore seinare, på forsommaren 1995 gjorde «[[Vesleofsen]]» store øydelegginger blant anna på [[Tretten]], der [[Moksa]] fann eit nytt løp. I Losna har vassføringa kun vorte høgare ein gong (1938) i dei siste 100 år. | ||
== Kjelder og litteratur == | |||
*?? | |||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||