Gudleiv Asakar Kirkja: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Asak kirkeruin mot vest.JPG|Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen.|[[Bruker:Nils Sundstu|Nils Sundstu]]|2012}}</onlyinclude>

{{thumb|Leirsund, Asak kirkevei DSC 0574.JPG|Asak kirkevei.|[[Bruker:Nils Sundstu|Nils Sundstu]]|2013}}

<onlyinclude>'''[[Gudleiv Asakar Kirkja]]'''  var en [[Middelalderkirker|middelalderkirke]] som sto på eiendommen [[Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak]] i [[Leirsund]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]]. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av [[Skedsmo]]. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. </onlyinclude>

I middelalderen hadde de forskjellige grender i Skedsmo andre betegnelser enn de vi kjenner i dag. Området mellom elvene [[Nitelva]] og [[Leira (elv)|Leira]] ble kalt [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]], og området mellom Leira og [[Jeksla (Skedsmo)|Jeksla]] som gikk videre inn i [[Frogner]] i [[Sørum]], het [[Gauteid (Skedsmo)|Gauteid]]. [[Asak (Lillestrøm)|Asak]] og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] dannet den gang en felles grend som ble kalt [[Akrar]]. Denne grenda hadde en felles kirke som lå på Asak.

Det finnes ingen nøyaktig dokumentasjon for når kirken på Asak ble bygget. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra slutten av 1300–tallet er datoen 29. januar knyttet til kirken og antas å være tidspunktet for innvielsen, men årstallet er utelatt. I fortegnelsen over godset (skatter) som skulle betales til kirken, fremkommer navnet Halvard Delper som levde i første halvdel av 1300-tallet. Således kan vi anta at kirken eksisterte allerede da.  Kirken ble innviet til [[Erkeengelen Mikael|erkeengelen Mikael]].  Erkeengelens bilde har stått på kirkens helgenalter.

Kirken ble kalt Gudleiv Asakar Kirkja, men bare ca. en mil lenger nord, på Asak i [[Sørum kommune|Sørum]], var det på samme tid en annen kirke som ble kalt [[Ingridar Asaka Kirkja]]. For å skille disse fra hverandre antas at de fikk navn etter bonden som avga grunn eller tok initiativ til bygging av kirken.

Kirken lå på eiendommen Østre Asak som høyst sannsynlig var prestegård. <onlyinclude>Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på [[Ringerike]]. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret.  Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer.  Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.</onlyinclude>

Gjennom middelalderen og fram til reformasjonen var det gjennom bygda vår stor vandring av pilegrimer som valfartet til [[Nidaros]] og [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. En pilegrimsled kom vannveien over [[Øyeren]] og opp Leirelva som på den tiden hadde høyere vannstand enn i dag. På en stein, som i dag står langt inne på tørt land, er det fortsatt et båtfeste. Det hevdes at en eikeallè var plantet fra Leira og opp til kirken.  Veien skal ha vært tre meter bred, og de siste stubbene etter eiketrærne ble tatt opp på slutten av 1800 tallet.  Pilegrimene har sikkert overnattet og holdt messe i kirken før ferden fortsatte nordover.

*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.

*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

 

[[Kategori:Skedsmo]]