Gulbrand Lunde: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Gulbrand Lunde|Gulbrand Oscar Johan Lunde]]'''  (født [[14. september]] [[1901]] i [[Fana]] ved [[Bergen]], død [[25. oktober]] [[1942]] Våge i nåværende [[Rauma kommune]])<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Gulbrand_Lunde Gulbrand Lunde] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> var en norsk kjemiker og politiker for [[Nasjonal Samling]]. Gulbrand Lunde var direktør ved [[Hermetikkindustriens Laboratorium]] i [[Stavanger]] fra [[1929]] og kulturminister, først som en av [[de kommissariske statsråder]] fra 1940, og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar [[1942]].  

Lunde giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg ([[26. august]] [[1907]] –[[25. oktober]] [[1942]]).<ref name=nbl /> Han takket nei til to professorater,<ref>[https://morgenbladet.no/samfunn/2012/fremragende_og_fanatisk Fremragende og fanatisk], Morgenbladet, 25. oktober 2012</ref> han ble tilbudt et pro­fes­so­rat i kjemi i Min­nea­po­lis i forbindelse med en foredragsturne han gjennomførte i 1928, og et professorat ved Mineralogisk institutt som han sannsynligvis ville ha gått, men han trakk søknaden<ref name=vp /> og flyttet i stedet til [[Stavanger]] og ble direktør for det nyopprettede Hermetikkindustriens laboratorium i byen. Dette var et etter den tids standard et avansert industrielt forskningslaboratorium.<ref name=nbl /><ref>[http://fotonettverk-rogaland.no/hermetikkindustriens-laboratorium/ Hermetikkindustriens laboratorium], Fotonettverk Rogaland</ref>

Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den pangermanske fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl /> I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. His­to­ri­ker Øystein Søren­sen beteg­ner Lunde som den fremste nasjo­na­lis­tiske ideo­lo­gen i NS.<ref name=vp /> Lunde til­hørte den nasjo­nale fløyen i par­tiet som arbei­det for et selv­sten­dig Norge etter freds­av­tale med tys­kerne, i mot­set­ning til et tysk over­herre­dømme som den pan­ger­ma­nis­tiske fløyen øns­ket.

Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804003 tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider]</ref>

Nett­opp Lun­des eks­treme nasjo­na­lisme og hans bren­nende ønske om en til­bake­fø­ring av selv­sten­dig­het fra tys­kerne kan ha bidratt til hans plut­se­lige død. Sam­men med at han i 1942 angi­ve­lig skulle ha hjulpet den jødiske musi­ke­ren Ernst Gla­ser med å flykte til Sve­rige, skal dette ha fått tys­kerne til å tvile på hans loja­li­tet. Det er i ettertid hevdet st han planla en flukt til England på den tiden han døde, og slike anti­tyske hold­nin­ger være en for­kla­ring på dette.<ref name=vp />