Gulbrand Lunde: Forskjell mellom sideversjoner

Lunde stod på den kristne og norsk-nasjonale fløy i NS, i motsetning til den pangermanske fløy, frontet av særlig [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og miljøene rundt [[Germanske SS Norge]] og tidsskriftene ''[[Germaneren]]'' og ''[[Ragnarok]]'' med redakøren [[Hans Solgaard Jacobsen]]. Lundes agitasjon var alltid kraftfull nasjonal, gjerne med henvisninger til [[Snorre]] og [[Landnåm|landnåmsromantikk]], trofast mot læresetningen om det nasjonale forfall kan snus til en lysende fremtid om vi bare følger forfedrenes spor og forkaster all jødisk marxisme og angelsaksisk kapitalisme.<ref name=nbl />

I forhold til tyskerne stod Lunde på en norsk-nasjonal linje, idet han avviste alt pangermansk samrøre med tyske interesser. Som statsråd hadde han ansvar for alt i tilknytning til kulturlivet, noe som ble et satsningsområde under okkupasjonen, og den statlige propaganda virket parallelt med partiets egen. Direktorater for presse, film, teater osv. ble opprettet underlagt Lundes departement, det ble opprett et [[Kulturtinget|Kulturting]] og den ukentlige Filmavisen ble startet. Lunde var som statsråd særlig opptatt av norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning og lignende. I 1941 sto Lunde bak en ny rettskrivningordning da han ønsket å sette et nasjonalsosialistisk preg på rettskrivningen. Målet med rettskrivningen av 1941 var å få slutt på «knotet» fra [[1938]] («det [[Halvdan Koht|kohtske]] knot»).<ref>Tjelle, Arne: ''Rettskrivinga av 1941. Bakgrunn, politisk spel og ideologisk analyse'', side 26, Nordica Bergensia nr. 2 1994, ISBN 82-90500-17-3, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804003 tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider]</ref>