3 729
redigeringer
→Steinkorsene
| Linje 68: | Linje 68: | ||
[[Bilde:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|thumb|left|Korset i Krossteigen i lia ovenfor kirka. Korset er 2,5 meter høyt og av nord-anglisk type med store buer mellom korsarmene og rett avslutning. Korset er på en slank stamme. {{byline|John Erling Blad|2008}}]] | [[Bilde:Steinkrossen på bakkehellinga, Eivindvik.jpg|thumb|left|Korset i Krossteigen i lia ovenfor kirka. Korset er 2,5 meter høyt og av nord-anglisk type med store buer mellom korsarmene og rett avslutning. Korset er på en slank stamme. {{byline|John Erling Blad|2008}}]] | ||
Korset som står ved kirkegårdsmuren tilhører en gruppe som biskop Frtjov Birkelid i sin bok om steinkorsene i Norge mener er av norsk-keltisk type. Dette korset er omtrent 2,7 meter høyt. | Korset som står ved kirkegårdsmuren tilhører en gruppe som biskop Frtjov Birkelid i sin bok om steinkorsene i Norge mener er av norsk-keltisk type. Dette korset er omtrent 2,7 meter høyt. | ||
| Linje 84: | Linje 76: | ||
[[Bilde:Olavskjelda i Eivindvik.jpg|thumb|right|Olavskjelda på Krossteigen i Eivnidvik {{Byline|John Erling Blad|2008}}]] | [[Bilde:Olavskjelda i Eivindvik.jpg|thumb|right|Olavskjelda på Krossteigen i Eivnidvik {{Byline|John Erling Blad|2008}}]] | ||
Det andre korset som står oppe i bakken på det som bli kaldt «Krossteigen» mener Birkelig er av norskanglikansk type. Han mener videre at dette er enestående i Norge da det har et klart fremmed preg. | Det andre korset som står oppe i bakken på det som bli kaldt «Krossteigen» mener Birkelig er av norskanglikansk type. Han mener videre at dette er enestående i Norge da det har et klart fremmed preg. | ||
Forskjellene i type mellom disse korsene er forsøkt forklart ved å vise til at de to norske misjonskongene Håkon den gode (Håkon Adelstinsfostre) og Olav Tryggvasson hadde med seg britiske prester og biskoper. Disse eller andre som var med i følget skulle så ha fått laget korsene etter britisk modell. På denne bakgrunnen mener en at det angliske korset i Krossteigen kan ha blitt satt opp av Håkon Adelsteinsfostre. Han er knyttet til stedet av Snorre som skriver at han gav Gulatingsloven. Med seg hadde han bisp og lærere fra Sør-England. Korset ved kirken er på samme måte knyttet til Olav Tryggvasson som kristnet folket på Guletinget. Etter at han ble kristen så reiste han tilbake til Norge via Vest-England og Skottland og kan ha fått med seg keltiske tradisjoner. | |||
I Norge er slike store frittstående steinkors sjeldne, og finnes bare på Vestlandet. Den norsk-keltiske finnes i Sogn og Fjordane og Hordaland. Stilmessig hører de hjemme nord i Storbittania, spesielt i Vest-Skottland. Den norsk-angliske formen hører stilmessig hjemme i Yorkshire og sørover i England. | |||
I eldre tider skal munkene ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger om året 3. mai og 14. september. | |||
{{sitat|Ut i Bergenstift ut i Nordhordlen på Evendvigs prestegård finnes 2 steikors; det første står hos kirken og er fem sjellandske alen høy, to alen bred og fire finger tykk, det andre står 288 alne ut i nord fra det første; og er 4 sjellandske alen høy og 2 alen bred, hvorpå står et lite kors uthuggen som avrisset står: der finnes på disse kors ingen tegn uten utallige tusen røde knopper som hagl og finnes samme knopper på begge sider av korsene, kantene på disse to kors vender ut i øst og vest. Om disse kors er ingen sagn; uten noen sier at S. Olav konge skulle have skutt disse røde pletter eller stener ut i, så det skulle være hans hagl: derhos menes at disse kors skulle ut i pavedomene vært oppsatt og munkene derom at have ganget med kors og fane 2 ganger om året, som er korsmesse om våren og korsmesse om høsten og da signet ager og eng.|De Arnamagneanske samlinger, folio 370, 1626|}} | |||
I Nærheten av dette korset er der en kilde, Olavskjelda. Mange som har studert korsene i Eivindvik mener å finne en sammenheng mellom korset og denne kilden. En ønsket å overføre oppmerksomheten fra kilden til korset. Korset kan godt ha vært brukt i forbindelse med [[Gulatinget]] da det ble lyst tingfred under korsmerket. Korset ved kirkeporten kan ha fungert som samlingsmerke for kirkelige handlinger. | I Nærheten av dette korset er der en kilde, Olavskjelda. Mange som har studert korsene i Eivindvik mener å finne en sammenheng mellom korset og denne kilden. En ønsket å overføre oppmerksomheten fra kilden til korset. Korset kan godt ha vært brukt i forbindelse med [[Gulatinget]] da det ble lyst tingfred under korsmerket. Korset ved kirkeporten kan ha fungert som samlingsmerke for kirkelige handlinger. | ||