Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
flytter bilde oppover i artikkelen
(Ny side: '''Gulltransporten''' var en omfattende operasjon som fikk Norges Banks gullbeholdning i sikkerhet i utlandet i april og mai 1940, etter angrepet på Norge 1940|det tyske angre...) |
m (flytter bilde oppover i artikkelen) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Norges Bank Lillehammer 2013.jpg|Mellom 9. og 19. april 1940 ble gullbeholdningen oppbevart her ved Norges Banks avdeling på Lillehammer.|Elin Olsen (2013)}} | |||
'''[[Gulltransporten]]''' var en omfattende operasjon som fikk [[Norges Bank]]s gullbeholdning i sikkerhet i utlandet i april og mai 1940, etter [[angrepet på Norge 1940|det tyske angrepet på Norge]]. Det var en omfattende operasjon som strakk seg over flere uker, med store verdier som sto på spill. På grunn av betydninga for den norske krigsinnsatsen og fordi det forhindra at tyskerne og deres norske medhjelpere fikk fatt i verdiene, har gulltransporten fått en helt spesiell status i krigshistoria. I tillegg var det en rekke personer som også er kjent for andre ting som var med. Her kan nevnes [[Fredrik Haslund]] som leda det meste av operasjonen, [[Ole Colbjørnsen (1897–1973)|Ole Colbjørnsen]], [[Nordahl Grieg]], [[Einar Gerhardsen]], [[Øivind Lorentzen]], [[Wilhelm Keilhau]], [[Kristian Gleditsch (1901–1973)|Kristian Gleditsch]] og [[Nini Haslund Gleditsch]]. I tillegg var det en rekke lokale sjåfører og fiskere involvert - noen kjenner man navnene på, mens andre forblir anonyme. | '''[[Gulltransporten]]''' var en omfattende operasjon som fikk [[Norges Bank]]s gullbeholdning i sikkerhet i utlandet i april og mai 1940, etter [[angrepet på Norge 1940|det tyske angrepet på Norge]]. Det var en omfattende operasjon som strakk seg over flere uker, med store verdier som sto på spill. På grunn av betydninga for den norske krigsinnsatsen og fordi det forhindra at tyskerne og deres norske medhjelpere fikk fatt i verdiene, har gulltransporten fått en helt spesiell status i krigshistoria. I tillegg var det en rekke personer som også er kjent for andre ting som var med. Her kan nevnes [[Fredrik Haslund]] som leda det meste av operasjonen, [[Ole Colbjørnsen (1897–1973)|Ole Colbjørnsen]], [[Nordahl Grieg]], [[Einar Gerhardsen]], [[Øivind Lorentzen]], [[Wilhelm Keilhau]], [[Kristian Gleditsch (1901–1973)|Kristian Gleditsch]] og [[Nini Haslund Gleditsch]]. I tillegg var det en rekke lokale sjåfører og fiskere involvert - noen kjenner man navnene på, mens andre forblir anonyme. | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
==Krigens første dag== | ==Krigens første dag== | ||
På ettermiddagen den 8. april 1940 følte sentralbanksjef Nicolai Rygg at krigen begynte å komme farlig nær. Han kontakta kommanderende general [[Kristian Laake]], og ba om assistanse til å frakte gullet vekk fra Oslo. Etter å ha vært i kontakt med generalstabssjefen sa Laake seg enig, og de kom til at gullreserven i første omgang måtte fraktes til Norges Bank på [[Lillehammer]], og at dette skulle gjøres neste dag. | På ettermiddagen den 8. april 1940 følte sentralbanksjef Nicolai Rygg at krigen begynte å komme farlig nær. Han kontakta kommanderende general [[Kristian Laake]], og ba om assistanse til å frakte gullet vekk fra Oslo. Etter å ha vært i kontakt med generalstabssjefen sa Laake seg enig, og de kom til at gullreserven i første omgang måtte fraktes til Norges Bank på [[Lillehammer]], og at dette skulle gjøres neste dag. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
==Nordover== | ==Nordover== | ||
{{thumb|Bombingen av Molde 01.jpg|Molde ble bomba av tyske fly mens gullet ble lasta over på skip. Bilde fra Hallvard Løkens samling i Riksarkivet.}} | |||
Regjering og kongehus måtte etter noen dager trekke lenger nordover. Den 29. april eller natt til 30. april reiste de fra Molde med kurs for Tromsø. Den britiske krysseren [[HMS «Glasgow»]] ble brukt i denne transporten, og den tok med seg det meste av gullet også. Lastinga skjedde under svært vanskelige forhold. Kjelleren der gullet lå lagra lå i den andre enden av byen fra [[Storkaia (Molde)|Storkaia]], og byen sto i brann. Bygatene var blokkert av sammenraste bygninger og bombekratere. Men Confectionsfabrien Superb lå nær fergekaia, og dermed kunne man bruke lokalrutebåtene [[«Legona» (lokalrutebåt)|«Legona»]] og [[«Rovdehorn» (lokalrutebåt)|«Rovdehorn»]]. De gikk i skytteltrafikk, og fikk altså størsteparten av gullet fram til den britiske krysseren. Til slutt måtte de gi seg, for bombeangrepet var for intenst. «Glasgow» frakta kongen og regjeringa til [[Malangen kommune|Malangen]], og tok så med gullet til [[Skottland]]. Det ble lasta av i Greenock av personale fra Bank of Scotland den 4. mai, med Ole Colbjørnsen som transportleder og [[Halvdan Koht]] som representant for regjeringa. | Regjering og kongehus måtte etter noen dager trekke lenger nordover. Den 29. april eller natt til 30. april reiste de fra Molde med kurs for Tromsø. Den britiske krysseren [[HMS «Glasgow»]] ble brukt i denne transporten, og den tok med seg det meste av gullet også. Lastinga skjedde under svært vanskelige forhold. Kjelleren der gullet lå lagra lå i den andre enden av byen fra [[Storkaia (Molde)|Storkaia]], og byen sto i brann. Bygatene var blokkert av sammenraste bygninger og bombekratere. Men Confectionsfabrien Superb lå nær fergekaia, og dermed kunne man bruke lokalrutebåtene [[«Legona» (lokalrutebåt)|«Legona»]] og [[«Rovdehorn» (lokalrutebåt)|«Rovdehorn»]]. De gikk i skytteltrafikk, og fikk altså størsteparten av gullet fram til den britiske krysseren. Til slutt måtte de gi seg, for bombeangrepet var for intenst. «Glasgow» frakta kongen og regjeringa til [[Malangen kommune|Malangen]], og tok så med gullet til [[Skottland]]. Det ble lasta av i Greenock av personale fra Bank of Scotland den 4. mai, med Ole Colbjørnsen som transportleder og [[Halvdan Koht]] som representant for regjeringa. | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
[[kategori:Andre verdenskrig]] | [[kategori:Andre verdenskrig]] | ||