Gunhild kongsmor

Gunhild kongsmor var norsk dronning og etter tradisjonen også dansk kongsdatter. Hun kalles kongsmor fordi hun var mor til Eirikssønnene som styrte landet sammen en periode under Harald Gråfells ledelse. Det finnes ingen samtidige kilder, og sagaene er lite presise når det gjelder Gunhild. Men det regnes som sannsynlig at hun var datter av Gorm den gamle og hans dronning Tyra, og at hun ble født omkring 910. Det kan se ut til at hun i 960-åra var tilbake i Norge etter en tid i eksil sammen med sin mann Eirik Blodøks, og at hun muligens reiste til Orknøyene etter deres fall og døde der en gang i 970-åra.

Kildeproblemer

Sagaene og andre kilder tegner et svært lite flatterende bilde av Gunhild. Hun framstår som herskesyk, og som drivkraften bak både Eirik Blodøks og Eirikssønnene i deres maktkamp. Både Eirik og sønnene ble i ettertid regna som hardstyrere og som fiender av den gode kongen, Håkon den Gode Adalsteinsfostre. Det er umulig å vite om dette stemmer eller ikke, men likhetstrekkene med historia om Alfiva som ifølge sagaen kontrollerte Svein Alfivasson i tida rundt 1030. Det er også likhetstrekk med historia om Snøfrid Svåsedotter, Harald Hårfagres samiske kone.

Et av de eldste elementene av sagaen, et kvad av Øyvind Skaldespiller, gir Eirikssønnene ansvaret for drapet på Sigurd Håkonsson ladejarl. Han antyder ikke at Gunhild sto bak dette. Det kan styrke tanken om at det først senere oppsto et narrativ der det var hun som var den onde manipulatoren. Videre hevder sagaen også at hun sto bak forfølgelsen av Olav Tryggvasson da han var barn. Dette er det ingen grunn til å feste lit til; hele sagaberetninga om Olavs barndom bærer preg av å være en senere legende.

En av skaldene, Eigil Skallagrimsson, beskrev henne som den som sto bak konflikten mellom ham og Eirik Blodøks. Dette førte til at Eigil måtte rømme landet. Trolig er det Eigil som i størst grad har forma den senere oppfatninga av henne. Om hun faktisk hadde en rolle i den spesifikke konflikten vet vi ikke, men det er altså mulig at den ble grunnlaget for å omtale henne som den som lå bak også andre konflikter.

Slektskapet til Gorm den gamle er også problematisk. Den eldste kilden som sier noe om dette er Historia Norvegiæ fra omkring 1180. Denne er i forholdsvis liten grad påvirka av sagaene, og de aller fleste historikere har festa lit til den i dette tilfellet. Dersom det stemmer at hun var Gorms datter, var hun også søster av Harald Blåtann, den første som omtalte seg som konge av Danmark og Norge. Snorre Sturlason har en annen versjon: I hans saga er hun datter av Ossur Tote fra Hålogaland. Hun skal ha lært trolldomskunst av de to verste trollmennene i Finnmark, som hun så tok livet av. Andre islandske sagaer omtaler faren som Ossur Lavskjegg, som kan være samme person som Ossur Tote - også her knyttes hun til Finnmark og trolldom. Hennes eldste sønn het Gamle Eiriksson, noe som har vært tolka som oppkalling etter morfaren Gorm den gamle - og også sagaene oppgir dette navnet selv om de har en annen mann som Gunhilds far.

Livsløp

Det ser ut til at hun ble med til utlandet da Eirik Blodøks ble fordrevet i 930-åra. De bodde i lengre tid i York. Kong Adalstein av England ga tillatelse til dette, mot at de lot seg døpe. Eirik Blodøks falt i slaget ved Stainmore i 954. Omkring 960 falt Håkon Adalsteinsfostre Adalstein av Englands fostersønn - i slaget ved Fitjar, og sønnene tok over makta. Gamle Eiriksson og Guttorm Eiriksson hadde falt i 950-åra. Harald Gråfell, Ragnfred Eiriksson, Erling Eiriksson, Gudrød Eiriksson og Sigurd Sleva styrte så i fellesskap en tid, og Gunhild skal ha kommet tilbake til Norge. Harald Gråfell fungerte som leder for brødrene; han var da også den eldste gjenlevende av Eirikssønnene. Omkring 970 klarte Håkon Sigurdsson ladejarl å hevne drapet på faren i 962 og å ta over makta. Gunhild måtte da trolig rømme landet igjen, og dro trolig til Orknøyene, der dattera Ranghild Eiriksdotter var gift med jarl Arnfinn Torfinnsson.

Moselik

Ágrip og Theodoricus Monachus hevder at hun ble drept av den danske kongens menn og at liket ble senka i ei myr slik en gjorde med trollkvinner. Det er liten grunn til å tro på den historia, og mer sannsynlig døde hun under mer fredelige omstendigheter på Orknøyene. Men ettersom den er en del av det danske narrativet, har historia om drukning i myra fått et etterspill. Da det i 1854 ble funnet et godt bevart kvinnelik i ei myr - et såkalt moselik - vest for Vejle, konkluderte man med at det var Gunhild. I Ágrip framstilles hun som datter av Ossur, og der fortelles det at hun ble lurt til Danmark med løfte om giftermål med Harald Blåtann - som altså mer sannsynlig var hennes bror.

Frederik VI bekosta en standsmessig kiste, og moseliket ble plassert i et sidekapell i St. Nikolaj kirke i Vejle. Senere undersøkelser viste at det handler om ei kvinne i trettiåra som ble drept omkring 490 f.Kr., så det er altså helt utelukka at dette er Gunhilds levninger.

Litteratur og kilder

• Krag, Claus: Gunnhild i Norsk biografisk leksikon.
• Gunhild Kongemor på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Thuesen, Nils Petter: Norges dronninger gjennom tusen år. Utg. Tiden. Oslo. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.