Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I første omgang klarte de ikke å få dømt ham, fordi det ikke fantes noen relevant hjemmel. Terboven skal ha blitt rasende over dette, og krevde en ny runde i retten. Etter at forsvareren var sendt hjem ble derfor retten satt igjen, og denne gang dømte de Eilifsen til døden. Marthinsen og Olbjørn stemte for dødsstraff, mens Reichborn-Kjennerud tok dissens. Det juridiske ble ordna i ettertid ved at Sverre Riisnæs skrev en særlov som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt gjennom ''[[Politiets særdomstol]]''. Denne ''Lex Eilifsen'' ble utsatt for skarp kritikk, fordi den var gitt tilbakevirkende kraft. | I første omgang klarte de ikke å få dømt ham, fordi det ikke fantes noen relevant hjemmel. Terboven skal ha blitt rasende over dette, og krevde en ny runde i retten. Etter at forsvareren var sendt hjem ble derfor retten satt igjen, og denne gang dømte de Eilifsen til døden. Marthinsen og Olbjørn stemte for dødsstraff, mens Reichborn-Kjennerud tok dissens. Det juridiske ble ordna i ettertid ved at Sverre Riisnæs skrev en særlov som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt gjennom ''[[Politiets særdomstol]]''. Denne ''Lex Eilifsen'' ble utsatt for skarp kritikk, fordi den var gitt tilbakevirkende kraft. | ||
Eilifsen ble henretta ved skyting den 16. august 1943 ved [[Sværsvann]] på grensa mellom Oslo og daværende [[Ski kommune]]. Samtidig med henrettelsen ble omkring 700 politifolk over hele landet pågrepet og avkrevd lojalitetserklæring. Omkring 600 nekta. 300 ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], mens omtrent like mange ble sittende på [[Grini fangeleir|Grini]]. Mens tanken fra okkupasjonsmyndighetene var at dette skulle stramme opp i rekkene, førte til det heller til mer motstand innen politiet og til at rekruttering til politiet nesten helt stoppa opp. | Eilifsen ble henretta ved skyting den 16. august 1943 av ti betjenter fra [[Statspolitiet|Stapo]] ved [[Sværsvann]] på grensa mellom Oslo og daværende [[Ski kommune]]. Samtidig med henrettelsen ble omkring 700 politifolk over hele landet pågrepet og avkrevd lojalitetserklæring. Omkring 600 nekta. 300 ble sendt i [[konsentrasjonsleir]], mens omtrent like mange ble sittende på [[Grini fangeleir|Grini]]. Mens tanken fra okkupasjonsmyndighetene var at dette skulle stramme opp i rekkene, førte til det heller til mer motstand innen politiet og til at rekruttering til politiet nesten helt stoppa opp. | ||
Gunnar Eilifsen er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''For sannhet og rett''. | Gunnar Eilifsen er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''For sannhet og rett''. | ||