Gunnar Knudsen (1848–1928): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste.


== Lokalt samfunnsvirke ==
Knudsen var også en aktiv bidragsyter til utviklingen av området, i 1889 overtalte han den nyutdannede arkitekten [[Haldor Larsen Børve]] å slå seg ned i [[Porsgrunn]] og som i de kommende årene skulle komme til å tegne en rekke av byens signalbygg, blant andre [[Porsgrunn rådhus|rådhuset]]  (1902), men også [[Skiensfjordens mekaniske fagskole]] (1895) som Knudsen ga gratis tomt til, og det privatfinansierte kvinnehjemmet [[Fredensborg (Porsgrunn)|Fredensborg]] (1892) som Knudsen ga byggematerialene til og var med på å finansiere.
Knudsen var også en aktiv bidragsyter til utviklingen av området, i 1889 overtalte han den nyutdannede arkitekten [[Haldor Larsen Børve]] å slå seg ned i [[Porsgrunn]] og som i de kommende årene skulle komme til å tegne en rekke av byens signalbygg, blant andre [[Porsgrunn rådhus|rådhuset]]  (1902), men også [[Skiensfjordens mekaniske fagskole]] (1895) som Knudsen ga gratis tomt til, og det privatfinansierte kvinnehjemmet [[Fredensborg (Porsgrunn)|Fredensborg]] (1892) som Knudsen ga byggematerialene til og var med på å finansiere.


Skribenter
87 027

redigeringer