Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.|1937}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.|1937}} | ||
</onlyinclude>{{thumb|Saltrød, Aust-Agder - Riksantikvaren-T187 01 0006.jpg|Knudsen og familien bodde de sju første årene i hans liv i [[Saltrød]] på eiendommen med samme navn.|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]|1953}}<onlyinclude> | |||
'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på [[Saltrød]] i daværende [[Austre Moland kommune]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude> | '''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] på [[Saltrød]] i daværende [[Austre Moland kommune]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]] ved [[Porsgrunn]]. | Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder [[Christen Knudsen (1813–1888)|Christen Knudsen]] (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]] ved [[Porsgrunn]]. | ||
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Deres søster Ellen Serine (1846-1937) var gift med reder og handelmann Johan Jeremiassen (1843–1889). | Deres søster Ellen Serine (1846-1937) var gift med reder og handelmann Johan Jeremiassen (1843–1889). | ||
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}} | |||
1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste. | 1880 giftet Knudsen seg med Anna Sofie Cappelen, og da svigerfaren døde året etter, overtok ekteparet svigerfarens eiendom [[Borgestad]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]] på over 1200 mål, som han drev opp til et mønsterbruk, og hvor han ved siden av et stort gårdsbruk opparbeidet en rekke industrianlegg samtidig som han drev sitt rederi frem til å bli et av landets betydeligste. | ||