Gunnar Lislerud: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 21: Linje 21:
{{sitat|17. mai døde Gunnar Lislerud, to måneder etter at han ble rammet av et hjerteinfarkt. Den pensjonerte biskopen ble 76 år gammel. I hele sitt virke som prest og biskop var Gunnar Lislerud opptatt av å skape levende menigheter med bibelgrupper, studiegrupper og trosfelleskap. Han glødet også intenst for misjonsarbeid. – En av tesene mine er at den kirke som ikke driver misjon er ikke kirke  i det hele tatt, slo han fast i et intervju med Aftenposten i forbindelse med sin 75-årsdag. … Tyve års virke i Zululand gjorde Gunnar Lislerud til en fremtredende talsmann og frigjøringsteologien og anti-apartheidbevegelsen.}}
{{sitat|17. mai døde Gunnar Lislerud, to måneder etter at han ble rammet av et hjerteinfarkt. Den pensjonerte biskopen ble 76 år gammel. I hele sitt virke som prest og biskop var Gunnar Lislerud opptatt av å skape levende menigheter med bibelgrupper, studiegrupper og trosfelleskap. Han glødet også intenst for misjonsarbeid. – En av tesene mine er at den kirke som ikke driver misjon er ikke kirke  i det hele tatt, slo han fast i et intervju med Aftenposten i forbindelse med sin 75-årsdag. … Tyve års virke i Zululand gjorde Gunnar Lislerud til en fremtredende talsmann og frigjøringsteologien og anti-apartheidbevegelsen.}}


I sin artikkel om Lislerud i Norsk biografisk leksikon, beskriver Anderas Aarflot ham slik (utdrag):
I sin artikkel om Lislerud i Norsk biografisk leksikon, beskriver [[Andreas Aarflot (f. 1928)|Andreas Aarflot]] ham slik (utdrag):


{{sitat| Han høstet stor anerkjennelse for sitt inngående kjennskap til forholdene i det sørlige Afrika og ble etterspurt som rådgiver og veileder både i utviklingen av en selvstendig luthersk kirke og i evalueringen av de politiske forhold frem mot selvstendighet og demokratisk styre i Sør-Afrika. Som biskop representerte han en mild, sentrumskirkelig retning med sterkt engasjement for diakoni og åndelig fornyelse.}}
{{sitat| Han høstet stor anerkjennelse for sitt inngående kjennskap til forholdene i det sørlige Afrika og ble etterspurt som rådgiver og veileder både i utviklingen av en selvstendig luthersk kirke og i evalueringen av de politiske forhold frem mot selvstendighet og demokratisk styre i Sør-Afrika. Som biskop representerte han en mild, sentrumskirkelig retning med sterkt engasjement for diakoni og åndelig fornyelse.}}