Gunnar Randers: Forskjell mellom sideversjoner

hbr
mIngen redigeringsforklaring
(hbr)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Gunnar Randers foto 1951.jpg| Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong [[Haakon VII]] (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951. |Ukjent/Norsk Teknisk Museum. }}
{{thumb høyre| Gunnar Randers foto 1951.jpg| Gunnar Randers (i midten) sammen med bl.a. kong [[Haakon VII]] (foran) under åpningen av forsøksreaktoren JEEP 28. november 1951. |Ukjent/Norsk Teknisk Museum. }}
 
'''[[Gunnar Randers]]''' (født i [[Kristiania]] 28. april 1914, død i [[Oslo]] 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter [[andre verdenskrig]], som blant annet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951.
'''[[Gunnar Randers]]''' (født i Kristiania 28. april 1914, død i Oslo 7. februar 1992) var fysiker. Han var en sentral aktør innen den norske atomenergisatsingen etter andre verdenskrig, som blant annet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951.


== Familie ==
== Familie ==
Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (f. 1918). Han var far til professor [[Jørgen Randers]] (1945-).  
Gunnar Randers var sønn av overingeniør Gunnar Randers (1877-1963) og Magna Fernanda Brodtkorb (1890-1956), og ble gift i 1939 med Engelke Irgens Rynning Koren (1918–2017). Han var far til professor [[Jørgen Randers]] (1945-).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Randers tok examen artium i 1932 på reallinjen på Fagerborg skole og ble cand. real. ved universitetet 1937. Like før krigen reiste han til USA for videre studier. Han var ansatt 1939-40 ved Mount Wilson-observatoriet, 1940-41 ved Yerkes-observatoriet
Randers tok [[examen artium]] i 1932 på reallinjen på [[Fagerborg skole]] og ble cand. real. ved universitetet 1937. Like før krigen reiste han til USA for videre studier. Han var ansatt 1939-40 ved Mount Wilson-observatoriet, 1940-41 ved Yerkes-observatoriet


Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.  
Høsten 1942 sluttet Randers seg til de norske utestyrkene i Storbritannia. Ved krigens slutt var han major i hæren.  


Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av Institutt for atomenergi. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).  
Etter frigjøringen vikarierte Randers som bestyrer ved Astrofysisk institutt på Blindern, samtidig som han ledet et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos tekniske utvalg (FOTU). I april 1946 ble Randers sjef for Fysikkavdelingen ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på Kjeller, og fra 1948 fikk han ansvaret for oppbyggingen av [[Institutt for energiteknikk|Institutt for atomenergi]]. Arbeidet resulterte i den første norske forskningsreaktoren (JEEP) i 1951. Senere fulgte Halden-reaktoren (1958), nullenergireaktoren NORA (1961) og forsøksreaktoren JEEP-2 (1966).  


Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.
Mellom 1968 og 1973 var Randers assisterende generalsekretær for vitenskapelige spørsmål i NATO. Han var administrerende direktør i selskapet Scandpower 1975–80.
Linje 28: Linje 27:
*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Gunnar_Randers/utdypning Olav Njølstad om Gunnar Randers i Norsk Biografisk Leksikon].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0452.html Hvem er Hvem 1973 om Randers]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504032 Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504032 Solveig Dahl: ''Norsk atomkraftplanlegging 1965-1975'', Senter for teknologi og menneskelige verdier, Oslo, 1998].
*{{Hbr1-1|pc00000002578914|Gunnar Randers}}.




Linje 37: Linje 37:
[[Kategori:Fødsler i 1914]]
[[Kategori:Fødsler i 1914]]
[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}