Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Gunnar Sønsteby: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Ettermæle: pirk
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Ettermæle: pirk) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|GunnarSønsteby 2008.jpg|Gunnar Sønsteby 2008.|Arnephoto, Wikimedia Commons.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|GunnarSønsteby 2008.jpg|Gunnar Sønsteby 2008.|Arnephoto, Wikimedia Commons.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gunnar Sønsteby | {{thumb|Gunnar Sønsteby grav.JPG|Gunnar Sønsteby og kona er gravlagt ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Nr. 24".|[[Stig Rune Pedersen]] (2020)}} | ||
{{thumb|Sønsteby blomster.jpg|Mange kom for å legge blomster ved statuen i dagene etter Sønstebys død. Den ble senere flyttet til Karl Johans gate.|[[Siri Iversen]]}} | {{thumb|Sønsteby blomster.jpg|Mange kom for å legge blomster ved statuen i dagene etter Sønstebys død. Den ble senere flyttet til Karl Johans gate.|[[Siri Iversen]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Gunnar Sønsteby]]''', kjent som «Kjakan» og | <onlyinclude>'''[[Gunnar Sønsteby]]''', kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født [[11. januar]] [[1918]] på [[Rjukan]], død [[10. mai]] [[2012]] i [[Oslo kommune|Oslo]]), var en av de mest kjente [[Hjemmefronten|motstandsmennene]] under [[andre verdenskrig]]. Han er den eneste nordmann som er dekorert med [[Krigskorset]] med tre sverd. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn, oppvekst og utdannelse == | == Bakgrunn, oppvekst og utdannelse == | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Motstandsmannen == | == Motstandsmannen == | ||
{{thumb|Sønsteby Churchill.jpg|To store navn fra andre verdenskrig. Gunnar Sønsteby ([[Per Ung]]s statue fra 2007) og Winston Churchill (Ivor Roberts-Jones statue fra 1976). Oslo, [[Solli plass]], foran Ind-Eks-huset. Ungs statue er senere flyttet til [[Karl Johans gate]].|[[Hans P. Hosar]]|2010}} | {{thumb|Sønsteby Churchill.jpg|To store navn fra andre verdenskrig. Gunnar Sønsteby ([[Per Ung]]s statue fra 2007) og Winston Churchill (Ivor Roberts-Jones statue fra 1976). Oslo, [[Solli plass]], foran [[Ind-Eks-huset]]. Ungs statue er senere flyttet til [[Karl Johans gate]].|[[Hans P. Hosar]]|2010}} | ||
Da [[angrepet på Norge 1940|Norge ble invadert]] den [[9. april]] [[1940]], jobbet han som revisorassistent. Han meldte seg til tjeneste, og fulgte de norske styrkene opp i [[Østre Gausdal]]. Han ble syk, og måtte legges inn på sykehus med lungebetennelse. Innen han var frisk igjen hadde de norske styrkene kapitulert. Han involverte seg raskt, allerede i løpet av 1940, i motstandsarbeid. I [[1941]] kom han seg over til Sverige, og tok kontakt med [[SOE]]. De ville sende ham til Storbritannia for å trene ham i sabotasjearbeid, men det var vanskelig å komme seg fram dit. Sønsteby forsøkte å komme seg til [[Ålesund]] for å få transport derfra, men forfrøs begge bena. Han kom seg tilbake til Sverige, og var gjennom 1941 flere ganger kurer og etterretningsagent for Den britiske legasjonen i Stockholm. Svensk politi pågrep ham i [[1942]] og internerte ham, men Sønsteby klarte å overbevise dem om at det var en navnebror som var ettersøkt og ble sluppet fri. | Da [[angrepet på Norge 1940|Norge ble invadert]] den [[9. april]] [[1940]], jobbet han som revisorassistent. Han meldte seg til tjeneste, og fulgte de norske styrkene opp i [[Østre Gausdal]]. Han ble syk, og måtte legges inn på sykehus med lungebetennelse. Innen han var frisk igjen hadde de norske styrkene kapitulert. Han involverte seg raskt, allerede i løpet av 1940, i motstandsarbeid. I [[1941]] kom han seg over til Sverige, og tok kontakt med [[SOE]]. De ville sende ham til Storbritannia for å trene ham i sabotasjearbeid, men det var vanskelig å komme seg fram dit. Sønsteby forsøkte å komme seg til [[Ålesund]] for å få transport derfra, men forfrøs begge bena. Han kom seg tilbake til Sverige, og var gjennom 1941 flere ganger kurer og etterretningsagent for Den britiske legasjonen i Stockholm. Svensk politi pågrep ham i [[1942]] og internerte ham, men Sønsteby klarte å overbevise dem om at det var en navnebror som var ettersøkt og ble sluppet fri. | ||
Etter å ha blitt satt på frifot igjen ble han sendt til Oslo som etterretningsagent av SOE. Han fikk kodenavnet «No. 24». I Oslo samarbeidet han med blant annet [[2A]] og [[Osvald-gruppen]], og i løpet av høsten 1942 var han involvert i utsmuglingen av Norges Banks stanser for trykking av pengesedler. Disse ble sendt til Storbritannia slik at eksilregjeringen hadde kontroll over dem. [[Gestapo]] kom | Etter å ha blitt satt på frifot igjen ble han sendt til Oslo som etterretningsagent av SOE. Han fikk kodenavnet «No. 24». I Oslo samarbeidet han med blant annet [[2A]] og [[Osvald-gruppen]], og i løpet av høsten 1942 var han involvert i utsmuglingen av Norges Banks stanser for trykking av pengesedler. Disse ble sendt til Storbritannia slik at eksilregjeringen hadde kontroll over dem. [[Gestapo]] kom etter hvert på sporet av ham, og i april [[1943]] unnslapp han med nød og neppe. Han flyktet igjen til Sverige, og nå lyktes man i få ham over til Storbritannia. I juni 1943 ble han innrullert i Noric I, det senere [[Kompani Linge]], og i oktober samme år ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Sønsteby ble aksjonssjef for [[Milorg]]s sentralledelse. | ||
Våren [[1944]] ble han leder for [[Oslogjengen]], en av de mest aktive sabotasjegruppene. Der utførte han sammen med blant annet [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]] en rekke aksjoner i 1944 og 1945. | Våren [[1944]] ble han leder for [[Oslogjengen]], en av de mest aktive sabotasjegruppene. Der utførte han sammen med blant annet [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]] en rekke aksjoner i 1944 og 1945. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Forretningsmann og samfunnsengasjert == | == Forretningsmann og samfunnsengasjert == | ||
{{thumb|Sønsteby ekteparet 2010.jpg|Gunnar og Anne-Karin Sønsteby utenfor sitt kontor ved Akershus festning, september 2010.|[[Hans P. Hosar]]}} | {{thumb|Sønsteby ekteparet 2010.jpg|Gunnar og Anne-Karin Sønsteby utenfor sitt kontor ved Akershus festning, september 2010.|[[Hans P. Hosar]]}} | ||
Etter krigen dro Sønsteby til Amerika, der han ble værende en femårsperiode (1945-1949). Han tok eksamen fra Harvard Business School, og arbeidet blant annet for Standard Oil i Panama og i New York. I perioden 1950-1968 var han ansatt som salgsdirektør m.m. ved Saugbrugsforeningen i [[Halden]]. Fra 1968 var han bosatt i Oslo, og arbeidet det meste av tiden med egen konsulentvirksomhet | Etter krigen dro Sønsteby til Amerika, der han ble værende en femårsperiode (1945-1949). Han tok eksamen fra Harvard Business School, og arbeidet blant annet for Standard Oil i Panama og i New York. I perioden 1950-1968 var han ansatt som salgsdirektør m.m. ved [[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]]. Fra 1968 var han bosatt i Oslo, og arbeidet det meste av tiden med egen konsulentvirksomhet innen oljebransjen. | ||
Alt fra tidlig i 1950-åra og helt til det siste drev Sønsteby en utstrakt foredrags- og annen opplysningsvirksomhet, spesielt om motstandskampen og forsvarssaken. Han var sterkt engasjert i arbeidet for å bedre pensjonsvilkårene for krigsveteranene. | Alt fra tidlig i 1950-åra og helt til det siste drev Sønsteby en utstrakt foredrags- og annen opplysningsvirksomhet, spesielt om motstandskampen og forsvarssaken. Han var sterkt engasjert i arbeidet for å bedre pensjonsvilkårene for krigsveteranene. | ||
Gunnar Sønsteby giftet seg i 1953 med Anne-Karin Jarlsby ( | Gunnar Sønsteby giftet seg i 1953 med Anne-Karin Jarlsby (1931-2020), datter av direktør Olav Trygve Jarlsby og Ragnhild Charlotte Lund. De fikk tre døtre. | ||
== Ettermæle == | |||
Daværende statsminister [[Jens Stoltenberg]] holdt minnetale i Gunnar Sønstebys bisettelse i [[Oslo domkirke]] 25. mai 2012. Han ga denne beskrivelsen av Sønsteby og hans virke (utdrag): | |||
{{sitat|I fem mørke år kjempet Sønsteby for fred med våpen i hånd. Han vant den kampen. Ikke alene, men som en av de fremste blant krigens mange norske helter. Etter krigen fulgte offiseren Sønsteby lojalt parolen "Aldri mer 9.april". I seks tiår stilte han opp for demokratiet. Målbevisst, lavmælt, og uten store fakter gjorde han ordet - fortellingen - til sitt nye våpen. I krig og fred var Gunnar Sønstebys budskap det samme. Bare demokrati gir ekte frihet. Bare ekte frihet kan gi fred. Sønsteby viet sitt liv til strid og opplysning om dette budskapet. Slik ble han en krigshelt i fem år. Og en fredshelt i mer enn 60 år. ... I alle sine foredrag om okkupasjonstiden så Sønsteby fremover. Med de enkleste av opplysningens virkemidler, én mann, én tale, trollbandt han skoleklasser så vel som pensjonistforeninger. ... Gunnar Sønsteby kunne ha levd et liv i glansen av egne bragder. I stedet forble han den ujålete Rjukan-gutten. Som så på seg selv som en helt alminnelig mann. Som var beskjeden, nærmest brydd, på egne vegne. Det gjør storheten enda større. ... Vår felles arv etter Gunnar Sønsteby er troen på menneskets grenseløse vilje til fred. Troen på at et menneskes frie ideal kan sprenge diktaturets lenker. Og troen på demokratiets overlegenhet. La det være vår fortelling om den ualminnelige mannen som nå har forlatt oss.}} | |||
Gunnar Sønsteby er gravlagt sammen med sin kone på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''"Nr. 24".'' | |||
==Utmerkelser== | ==Utmerkelser== | ||
| Linje 51: | Linje 58: | ||
* Æresmedlem i [[Studentersamfundet i Trondhjem]] (2008) | * Æresmedlem i [[Studentersamfundet i Trondhjem]] (2008) | ||
I 2018, 100 år etter at han ble født, ble Gunnar Sønsteby hedra med et eget frimerke. Frimerket er et motiv av Sønsteby under krigen. | |||
==Kilder og litteratur== | |||
{{thumb|Gunnar Sønsteby maleri av Vikshåland 2010 Frognerseteren.jpg|Knut André Vikshålands oljemaleri av Sønsteby fra 2010 henger i peisestua ved Frognerseteren hovedrestaurant i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
* Moland, Arnfinn: ''Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv''. Orion forlag, 2004. | * Moland, Arnfinn: ''Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv''. Orion forlag, 2004. | ||
* Moland, Arnfinn: Artikkel om Gunnar Sønsteby i Norsk biografisk leksikon, Oslo 2005. | * Moland, Arnfinn: Artikkel om Gunnar Sønsteby i Norsk biografisk leksikon, Oslo 2005. | ||
* Lokalhistorisk magasin'' nr. 3 2010: [http:// | * Lokalhistorisk magasin'' nr. 3 2010: [http://landslaget.org/images/lhm/lm_2010-03.pdf Intervju med Gunnar Sønsteby].'' | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s10.html#sonsteby-gunnar «Sønsteby, Gunnar»] i ''Norsk Krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s10.html#sonsteby-gunnar «Sønsteby, Gunnar»] i ''Norsk Krigsleksikon'' | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Sønsteby Gunnar Sønsteby] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Sønsteby Gunnar Sønsteby] på no.wikipedia.org | ||
* {{hbr1-1| | * {{hbr1-1|pf01073846005418|Gunnar Sønsteby}}. | ||
*[https://www.nrk.no/nyheter/sonsteby-hedret-med-eget-frimerke-1.14086002 NRK.no: «Sønsteby hedret med eget frimerke», publisert 15. juni 2018.] | |||
*[http://virksommeord.no/tale/5561/ Statsminister Stoltenbergs tale ved Sønstebys bisettelsen 25. mai 2012, gjengitt hos ''virksommeord.no'', med regjeringen.no som kilde] | |||
== Linker == | |||
*[https://tv.nrk.no/se?s=rapport-fra-nr-24 Dokumentarserie på NRK, 1992] | |||
{{DEFAULTSORT:Sønsteby, Gunnar}} | {{DEFAULTSORT:Sønsteby, Gunnar}} | ||