Skribenter
87 027
redigeringer
→Familie
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre | Gunnar Tank foto.JPG |Fotografi av Gunnar Tank fra 1921 eller tidligere.|Ukjent, hentet fra 25-års jubileumsbok for 1896-studentene fra 1921. }} | {{thumb høyre | Gunnar Tank foto.JPG |Fotografi av Gunnar Tank fra 1921 eller tidligere.|Ukjent, hentet fra 25-års jubileumsbok for 1896-studentene fra 1921. }} | ||
'''[[Gunnar Tank]]''' (født 8. juni 1878 i [[Kristiania]], død 30. mars 1942) var utdannet jurist, men arbeidet med arkivfaglige oppgaver hele yrkeskarrieren. Han var først ansatt ved [[Riksarkivet]], deretter ved Universitetsbiblioteket, før han ble arkivfaglig konsulent for Høyfjellskommisjonen og Landbruksdepartementet, senere utvidet til å omfatte oppgaver for en bredere del av regjeringsapparatet. Mye av arbeidet hans lå i skjæringspunktet mellom jus, arkivfag og historie. | '''[[Gunnar Tank]]''' (født 8. juni 1878 i [[Kristiania]], død 30. mars 1942) var utdannet jurist, men arbeidet med arkivfaglige oppgaver hele yrkeskarrieren. Han var først ansatt ved [[Riksarkivet]], deretter ved Universitetsbiblioteket, før han ble arkivfaglig konsulent for [[Høyfjellskommisjonen]] og Landbruksdepartementet, senere utvidet til å omfatte oppgaver for en bredere del av regjeringsapparatet. Mye av arbeidet hans lå i skjæringspunktet mellom jus, arkivfag og historie. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Gunnar Tank var sønn av professor [[Yngvar Nielsen]] (1843-1916) og Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847-1927), som var datter av lensgreve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg ( | Gunnar Tank var sønn av professor [[Yngvar Nielsen]] (1843-1916) og Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847-1927), som var datter av lensgreve [[Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–1893)|Peder Anker Wedel Jarlsberg]]. Han var først gift med Maren Susanne Bülow (1888-1919), deretter, som enkemann, med Birgit Borgen (1883-1944). Han var bror av lektor [[Roar Tank]] (1880–1957), fetter av kontreadmiral [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)|Carsten Tank-Nielsen]] (1877-1957) og sønnesønn av telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen]] (1818–1892). Navneskifte fra ''Nielsen'' til ''Tank'' ble foretatt i 1901. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Fra 1909 til 1910 var han assistent ved Universitetsbiblioteket og fra 1910 til 1919 var han amanuensis samme sted. | Fra 1909 til 1910 var han assistent ved Universitetsbiblioteket og fra 1910 til 1919 var han amanuensis samme sted. | ||
Omkring 1906-1907 startet Tank også privat oppdrags- og forfattervirksomhet, blant annet fikk han fra 1908 i oppdrag fra Landbruksdepartementet å skaffe til veie dokumenter om Hardangerviddas rettslige forhold til bruk for Høyfjellskommisjonen, som var opprettet samme år som en spesialdomstol som skulle fastsette grensene mellom Statens grunn og tilstøtende privat grunneiendom i høyfjellet. | Omkring 1906-1907 startet Tank også privat oppdrags- og forfattervirksomhet, blant annet fikk han fra 1908 i oppdrag fra Landbruksdepartementet å skaffe til veie dokumenter om Hardangerviddas rettslige forhold til bruk for [[Høyfjellskommisjonen]], som var opprettet samme år som en spesialdomstol som skulle fastsette grensene mellom Statens grunn og tilstøtende privat grunneiendom i høyfjellet. | ||
Tank fortsatte å arbeide for Høyfjellskommisjonen parallelt med sitt øvrige arbeid fram til han i 1919 sa opp sin stilling ved Universitetsbiblioteket, og ble konstituert i en egen stilling som arkivkonsulent for kommisjonen og for Landbruksdepartementet. Han hadde allerede fra 1916 i praksis utøvet disse funksjonen for kommisjonen. Fra 1928 ble arbeidsområdet for stillingen utvidet til også å omfatte oppdrag for hele regjeringsapparatet, men i hovedsak knyttet til Statens eiendommer. Tank satt i stillingen som arkivkonsulent for regjeringen til sin død. Stillingen hans ble deretter Riksarkivet, hvor den ble omgjort til en førstearkivarstilling, i hovedsak med samme arbeidsområde som. | Tank fortsatte å arbeide for Høyfjellskommisjonen parallelt med sitt øvrige arbeid fram til han i 1919 sa opp sin stilling ved Universitetsbiblioteket, og ble konstituert i en egen stilling som arkivkonsulent for kommisjonen og for Landbruksdepartementet. Han hadde allerede fra 1916 i praksis utøvet disse funksjonen for kommisjonen. Fra 1928 ble arbeidsområdet for stillingen utvidet til også å omfatte oppdrag for hele regjeringsapparatet, men i hovedsak knyttet til Statens eiendommer. Tank satt i stillingen som arkivkonsulent for regjeringen til sin død. Stillingen hans ble deretter Riksarkivet, hvor den ble omgjort til en førstearkivarstilling, i hovedsak med samme arbeidsområde som. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
*{{folketelling|pf01037045043277|Gunnar Nielsen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01037045043277|Gunnar Nielsen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling|pf01036392070572|Gunnar Tank|1910|Kristiania kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01036392070572|Gunnar Tank|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392070572|Gunnar Tank}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Tank,Gunnar}} | {{DEFAULTSORT:Tank,Gunnar}} | ||