Gunnar Tarjeisson Rysstad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (typo)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 34: Linje 34:


Fem år seinare er bygginga starta, og på side 2 i ''Den 17de mai'' 10. januar 1895 visar han på ny kor han stend:
Fem år seinare er bygginga starta, og på side 2 i ''Den 17de mai'' 10. januar 1895 visar han på ny kor han stend:
::''«'''"Norsk arbeid".''' Her var mykje tale um aa hjelpa fram "det norske arbeid" paa siste storting. Og det vilde vera godt og vel.<br />:Men naar fabrikherren og kapitalisten leiger svenskar og arbeider upp ditt og datt her i landet, so er det væl "norskt arbeid"? Dei kallar det so, trur eg. Og det skal vernast um! Men var det kje likare aa forma um dette slagordet slik, at me burde verna um den norske arbeidaren?<br />:Eller er det kanskje ein av unionens "vælsignelser" aa forsyna oss med svenskar?»''
::''«'''"Norsk arbeid".''' Her var mykje tale um aa hjelpa fram "det norske arbeid" paa siste storting. Og det vilde vera godt og vel.<br />Men naar fabrikherren og kapitalisten leiger svenskar og arbeider upp ditt og datt her i landet, so er det væl "norskt arbeid"? Dei kallar det so, trur eg. Og det skal vernast um! Men var det kje likare aa forma um dette slagordet slik, at me burde verna um den norske arbeidaren?<br />Eller er det kanskje ein av unionens "vælsignelser" aa forsyna oss med svenskar?»''
Innlegget var byrjinga på ein utveksling rundt emnet svensk arbeidskraft i ''Den 17de mai''.  
Innlegget var byrjinga på ein utveksling rundt emnet svensk arbeidskraft i ''Den 17de mai''.  


Linje 51: Linje 51:


== Den skrivande Gunnar T. ==
== Den skrivande Gunnar T. ==
[[Fil:GT Rysstad, Til Eivind Aakhus.JPG|330px|thumb|''Til Eivind Aakhus''<br /><small>''Den 17de Mai side 2, 23. september 1893.</small>]]
[[Fil:GT Rysstad, Til Eivind Aakhus (fra Den 17de Mai).JPG|330px|thumb|''Til Eivind Aakhus''<br /><small>''Den 17de Mai side 2, 23. september 1893.</small>]]
Ei mengde av Gunnar T. Rysstad sine dikt og prosastykke vart trykte i til dømes ''[[Fedraheimen]]'', ''[[Den 17de Mai]]'', ''[[Christiansands stiftsavis]]'' og ''[[Syn og segn]]''. Den første diktsamlinga, ''Sukk og song : ein rimkrans'', kom i 1888.  
Ei mengde av Gunnar T. Rysstad sine dikt og prosastykke vart trykte i til dømes ''[[Fedraheimen]]'', ''[[Den 17de Mai]]'', ''[[Christiansands stiftsavis]]'' og ''[[Syn og segn]]''. Den første diktsamlinga, ''Sukk og song : ein rimkrans'', kom i 1888.  
Då bondebladet ''[[Sæbyggjen]]'' vart starta i 1890 var [[Torgeir Bjørnaraa]] bladstyrar og Gunnar medstyrar saman med [[Lars Liestøl]] og lensmann Ole Lund. I bladet kom mange dikt og artiklar frå han. Til dømes finnes eit dikt han skreiv etter at han høyrde spelemannen [[Eivind D. Aakhus]] som vitja bygda imellom slåtten og skurden i ''Den 17de Mai'' 3. september 1898.
Då bondebladet ''[[Sæbyggjen]]'' vart starta i 1890 var [[Torgeir Bjørnaraa]] bladstyrar og Gunnar medstyrar saman med [[Lars Liestøl]] og lensmann Ole Lund. I bladet kom mange dikt og artiklar frå han. Til dømes finnes eit dikt han skreiv etter at han høyrde spelemannen [[Eivind D. Aakhus]] som vitja bygda imellom slåtten og skurden i ''Den 17de Mai'' 3. september 1898.
Linje 115: Linje 115:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Bønder]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]