Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
({{bm}}) |
|||
(22 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}}<onlyinclude>'''[[Gunnerusbiblioteket]]''' på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] i [[Trondheim]] er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop [[Johan Ernst Gunnerus]]. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om [[nordenfjeldske]] forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. </onlyinclude> | |||
'''[[Gunnerusbiblioteket]]''' på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] i [[Trondheim]] er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop [[Johan Ernst Gunnerus]]. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om [[nordenfjeldske]] forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. </onlyinclude> | |||
== Gunnerusbiblioteket før og nå == | == Gunnerusbiblioteket før og nå == | ||
[[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i Trondheim ble dannet i 1996. Universitetsbiblioteket i Trondheim, som også omfattet Det Kongelige Norske Videnskabers (DKNVS) bibliotek ble slått sammen med Norges Tekniske Høgskoles og Medisinsk bibliotek til et nytt bibliotek. Det fikk navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim. I 2010 ble det offisielle navnet endret til Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet, Universitetsbiblioteket (NTNU Universitetsbiblioteket). NTNU hadde i 2017, etter sammenslåingen med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag 2016, ca. 40.000 studenter og 6.900 årsverk. Bibliotekene er spredt på alle studiesteder. | |||
[[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i Trondheim ble dannet i 1996. Universitetsbiblioteket i Trondheim, som også omfattet Det Kongelige Norske Videnskabers (DKNVS) bibliotek ble slått sammen med Norges Tekniske Høgskoles og Medisinsk bibliotek til et nytt bibliotek. Det fikk navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim. I 2010 ble det offisielle navnet endret til Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet, Universitetsbiblioteket (NTNU | |||
Bibliotekets nåværende navn, Gunnerusbiblioteket, kommer av stifteren av DKNVS, biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] (1718-1773). I 2007 ble det opprettet en ny avdeling ved Gunnerusbiblioteket i Arkivsenter Dora. Det heter Dorabiblioteket og ligger i den gamle ubåtbunkeren fra [[den annen verdenskrig]] på [[Nyhavna (Trondheim)|Nyhavna]] i Trondheim. I 2011 ble Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket avdelinger ved det nyopprettete Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie. Dorabiblioteket er Universitetsbibliotekets fjernmagasin og en del av Arkivsenter Dora. Alle nye arkiver blir mottatt og oppbevart her. | Bibliotekets nåværende navn, Gunnerusbiblioteket, kommer av stifteren av DKNVS, biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] (1718-1773). I 2007 ble det opprettet en ny avdeling ved Gunnerusbiblioteket i Arkivsenter Dora. Det heter Dorabiblioteket og ligger i den gamle ubåtbunkeren fra [[den annen verdenskrig]] på [[Nyhavna (Trondheim)|Nyhavna]] i Trondheim. I 2011 ble Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket avdelinger ved det nyopprettete Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie. Dorabiblioteket er Universitetsbibliotekets fjernmagasin og en del av Arkivsenter Dora. Alle nye arkiver blir mottatt og oppbevart her. | ||
Linje 14: | Linje 11: | ||
== Biblioteket vokser == | == Biblioteket vokser == | ||
I begynnelsen, fra ca. 1768, holdt biblioteket til i biskop Johan Ernst Gunnerus’ private hjem i Dronningensgate 5. DKNVS fikk i 1787 lokaler i den nybygde [[Katedralskolen (Trondheim)|Katedralskolen]]. Etter hvert ble plassmangelen mer og mer prekær, og et nytt bygg, tegnet av arkitekt Christie, sto ferdig på Kalvskinnet 1866. </onlyinclude> Tross store utbygginger med de store boktårnene i 1932 og 1975 var det fremdeles for liten plass. En delsamling med nyere litteratur ble derfor i 2007 flyttet til Dorabiblioteket. Nå har trenden snudd, den plasskrevende trykte litteraturen minker, flyttes ut av Lesesalen og inn i magasinene. Publikum foretrekker de elektronisk tilgjengelige artiklene og bøkene, noe som øker sterkt. | |||
{{thumb|Gunnerus Linne.jpeg|I samlingen finnes en rekke brev fra Carl von Linne til biskop Gunnerus|Nils Kristian Eikeland (2014)}} | |||
== Spesialsamlingene med verdifullt historisk kildemateriale == | == Spesialsamlingene med verdifullt historisk kildemateriale == | ||
Linje 22: | Linje 18: | ||
Som bibliotekets leder dr. [[Johan Daniel Landmark]] (1915-1938) sa i 1922: «… her finnes de store sjeldenheter: danske trykk som mangler i det Kongelige Bibliotek i København, trykk som ikke finnes annet steds i Norge….» Blant de mange historiske dokumentene kan nevnes det Adler- Falsenske grunnlovsutkast, «Ja vi elsker» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og det siste reviderte manuskript til «Hasselnødder» av [[Henrik Wergeland]]. Av nyere arkiver kan nevnes 60 lokale teknologihistoriske arkiver, blant annet etter kjemiker og fysiker [[Lars Onsager]] (1903-1976). Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968. Mange av disse dokumentene er digitalisert og gjort tilgjengelig på internett. | Som bibliotekets leder dr. [[Johan Daniel Landmark]] (1915-1938) sa i 1922: «… her finnes de store sjeldenheter: danske trykk som mangler i det Kongelige Bibliotek i København, trykk som ikke finnes annet steds i Norge….» Blant de mange historiske dokumentene kan nevnes det Adler- Falsenske grunnlovsutkast, «Ja vi elsker» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og det siste reviderte manuskript til «Hasselnødder» av [[Henrik Wergeland]]. Av nyere arkiver kan nevnes 60 lokale teknologihistoriske arkiver, blant annet etter kjemiker og fysiker [[Lars Onsager]] (1903-1976). Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968. Mange av disse dokumentene er digitalisert og gjort tilgjengelig på internett. | ||
Gunnerusbiblioteket har flere dokumenter og arkiver innlemmet i [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv Norges Dokumentarv]. | |||
== Gamle og nye boksamlinger == | == Gamle og nye boksamlinger == | ||
I starten måtte DKNVS’ nye medlemmer velge mellom å betale en sum penger eller donere bøker til biblioteket. Biskop Gunnerus levde i opplysningstiden, og bibliotekets samlinger skulle dekke alle viktige fagområder. De mange testamentariske gavene inneholdt uerstattelig historisk kildemateriale, og utgjorde bibliotekets fremste tilvekst de første årene. Betydelige samlinger av dansk-norsk litteratur ble tatt inn også før 1939. Som et av 4 universitetsbibliotek har det mottatt pliktavlevert norsk litteratur siden 1947 (Pliktavleveringsloven). Det ble tatt inn norsk litteratur innen alle fagområder. | I starten måtte DKNVS’ nye medlemmer velge mellom å betale en sum penger eller donere bøker til biblioteket. Biskop Gunnerus levde i opplysningstiden, og bibliotekets samlinger skulle dekke alle viktige fagområder. De mange testamentariske gavene inneholdt uerstattelig historisk kildemateriale, og utgjorde bibliotekets fremste tilvekst de første årene. Betydelige samlinger av dansk-norsk litteratur ble tatt inn også før 1939. Som et av 4 universitetsbibliotek har det mottatt pliktavlevert norsk litteratur siden 1947 (Pliktavleveringsloven). Det ble tatt inn norsk litteratur innen alle fagområder. | ||
Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider. | Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider. | ||
{{thumb|Lesesalen 2017.JPG|Lesesalen er populær i eksamenstider|Sølvi Løchen. NTNU UB}} | |||
== Biblioteket er til for publikum == | == Biblioteket er til for publikum == | ||
Allerede i de første statutter presiseres det klart at biblioteket skal være et offentlig bibliotek for byen. I opplysningstiden var det viktig å spre kunnskap for å heve det alminnelige menneskets horisont. DKNVS bibliotek holdt åpent for publikum fra starten av, og fikk gjennom 1800-tallet stor betydning for byens befolkning. Inntil Trondhjems Folkebibliotek åpnet i 1902 var DKNVS’ bibliotek byens eneste utlånsbibliotek, og selv om åpningstiden var knapp ble dette på 1800-tallet et viktig og populært tilbud for befolkningen. Da biblioteket ble en del av Universitetet ble utlånsreglementet endret slik at studenter og ansatte ved universitetet ble | Allerede i de første statutter presiseres det klart at biblioteket skal være et offentlig bibliotek for byen. I opplysningstiden var det viktig å spre kunnskap for å heve det alminnelige menneskets horisont. DKNVS bibliotek holdt åpent for publikum helt fra starten av, og fikk gjennom 1800-tallet stor betydning for byens befolkning. Inntil Trondhjems Folkebibliotek åpnet i 1902 var DKNVS’ bibliotek byens eneste utlånsbibliotek, og selv om åpningstiden var knapp ble dette på 1800-tallet et viktig og populært tilbud for befolkningen. Da biblioteket ble en del av Universitetet ble utlånsreglementet endret slik at studenter og ansatte ved universitetet ble primærbrukere. Biblioteket søker å skape et godt læringsmiljø både i sine lokaler og på nettet, og å være et naturlig sted for forskere å henvende seg innenfor våre fagområder. Opplæring i bruk av informasjonsressurser er blant bibliotekets prioriterte satsingsområder. Rollen som offentlig bibliotek er beholdt. Alle over 18 år med fast bopel i Norge kan få lånekort. | ||
I 2009 ble det lånt ut | I 2009 ble det lånt ut mer enn 40.000 bøker, tidsskrifter og fotografisk materiale ved Gunnerusbiblioteket. Antall besøkende var ca. 37.000 i 2016. | ||
Gunnerusbiblioteket er med i planleggingen av Kunnskapssenteret Kalvskinnet, et samarbeidsprosjekt mellom [[Vitenskapsmuseet]], [[Vitensenteret i Trondheim|Vitensenteret]] og biblioteket. Kunnskapssenteret skal tilby publikum opplevelser og kunnskap innen naturvitenskapene, og biblioteket vil ha en naturlig plass for å levere litterære kilder. Slik vil biblioteket igjen samarbeide tett med sin gamle partner | Gunnerusbiblioteket er med i planleggingen av Kunnskapssenteret Kalvskinnet, et samarbeidsprosjekt mellom [[Vitenskapsmuseet]], [[Vitensenteret i Trondheim|Vitensenteret]] og biblioteket. Kunnskapssenteret skal tilby publikum opplevelser og kunnskap innen naturvitenskapene, og biblioteket vil ha en naturlig plass for å levere litterære kilder. Slik vil biblioteket igjen samarbeide tett med sin gamle partner, DKNVS. | ||
== Bibliotekarer har endret kompetansen sin == | == Bibliotekarer har endret kompetansen sin == | ||
Linje 57: | Linje 54: | ||
* [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] | * [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] | ||
* [[Fotosamlingen ved Gunnerusbiblioteket]] | * [[Fotosamlingen ved Gunnerusbiblioteket]] | ||
* | * [http://Gunnerus.no Gunnerus.no] | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*{{Preusfotograf|4094|Universitetsbiblioteket i Trondheim - Gunnerusbiblioteket}} | *{{Preusfotograf|4094|Universitetsbiblioteket i Trondheim - Gunnerusbiblioteket}} | ||
* [https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus Gunnerusbibliotekets hjemmeside] | * [https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus Gunnerusbibliotekets hjemmeside] | ||
* [https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger Spesialsamlingenes hjemmeside] | * [https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger Spesialsamlingenes hjemmeside] | ||
* [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv Gunnerusbiblioteket i Norges Dokumentarv] | |||
[[Kategori:Fagbibliotek]] | [[Kategori:Fagbibliotek]] | ||
Linje 69: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
[[kategori:Trondheim kommune]] | [[kategori:Trondheim kommune]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} |