Gunnerusbiblioteket: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{{innhold høyre}}<onlyinclude>'''[[Gunnerusbiblioteket]]''' på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] i [[Trondheim]] er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop [[Johan Ernst Gunnerus]]. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om [[nordenfjeldske]] forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. </onlyinclude>
'''[[Gunnerusbiblioteket]]''' på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] i [[Trondheim]] er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop [[Johan Ernst Gunnerus]]. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om [[nordenfjeldske]] forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. </onlyinclude>
   
   
== Gunnerusbiblioteket før og nå ==
== Gunnerusbiblioteket før og nå ==
Linje 12: Linje 11:


== Biblioteket vokser ==
== Biblioteket vokser ==
I begynnelsen, fra ca. 1768, holdt biblioteket til i biskop Johan Ernst Gunnerus’ private hjem i Dronningensgate 5. DKNVS fikk i 1787 lokaler i den nybygde [[Katedralskolen (Trondheim)|Katedralskolen]]. Etter hvert ble plassmangelen mer og mer prekær, og et nytt bygg, tegnet av arkitekt Christie, sto ferdig på Kalvskinnet 1866. </onlyinclude> Tross store utbygginger med de store boktårnene i 1932 og 1975 var det fremdeles for liten plass. En delsamling med nyere litteratur ble derfor i 2007 flyttet til Dorabiblioteket. Nå har trenden snudd, den plasskrevende trykte litteraturen minker, flyttes ut av Lesesalen og inn i magasinene. Publikum foretrekker de elektronisk tilgjengelige artiklene og bøkene, noe som øker sterkt.
<onlyinclude>I begynnelsen, fra ca. 1768, holdt biblioteket til i biskop Johan Ernst Gunnerus’ private hjem i Dronningensgate 5. DKNVS fikk i 1787 lokaler i den nybygde [[Katedralskolen (Trondheim)|Katedralskolen]]. Etter hvert ble plassmangelen mer og mer prekær, og et nytt bygg, tegnet av arkitekt Christie, sto ferdig på Kalvskinnet 1866. </onlyinclude> Tross store utbygginger med de store boktårnene i 1932 og 1975 var det fremdeles for liten plass. En delsamling med nyere litteratur ble derfor i 2007 flyttet til Dorabiblioteket. Nå har trenden snudd, den plasskrevende trykte litteraturen minker, flyttes ut av Lesesalen og inn i magasinene. Publikum foretrekker de elektronisk tilgjengelige artiklene og bøkene, noe som øker sterkt.
{{thumb|Gunnerus Linne.jpeg|I samlingen finnes en rekke brev fra Carl von Linne til biskop Gunnerus|Nils Kristian Eikeland (2014)}}
{{thumb|Biskop Gunnerus og Carl von Linne.jpg|I samlingen finnes en rekke brev fra Carl von Linne til biskop Gunnerus|fotograf/kilde}}
== Spesialsamlingene med verdifullt historisk kildemateriale ==
== Spesialsamlingene med verdifullt historisk kildemateriale ==
   
   
Linje 20: Linje 18:


Som bibliotekets leder dr. [[Johan Daniel Landmark]] (1915-1938) sa i 1922: «… her finnes de store sjeldenheter: danske trykk som mangler i det Kongelige Bibliotek i København, trykk som ikke finnes annet steds i Norge….» Blant de mange historiske dokumentene kan nevnes det Adler- Falsenske grunnlovsutkast, «Ja vi elsker» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og det siste reviderte manuskript til «Hasselnødder» av [[Henrik Wergeland]]. Av nyere arkiver kan nevnes 60 lokale teknologihistoriske arkiver, blant annet etter kjemiker og fysiker [[Lars Onsager]] (1903-1976). Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968. Mange av disse dokumentene er digitalisert og gjort tilgjengelig på internett.
Som bibliotekets leder dr. [[Johan Daniel Landmark]] (1915-1938) sa i 1922: «… her finnes de store sjeldenheter: danske trykk som mangler i det Kongelige Bibliotek i København, trykk som ikke finnes annet steds i Norge….» Blant de mange historiske dokumentene kan nevnes det Adler- Falsenske grunnlovsutkast, «Ja vi elsker» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og det siste reviderte manuskript til «Hasselnødder» av [[Henrik Wergeland]]. Av nyere arkiver kan nevnes 60 lokale teknologihistoriske arkiver, blant annet etter kjemiker og fysiker [[Lars Onsager]] (1903-1976). Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968. Mange av disse dokumentene er digitalisert og gjort tilgjengelig på internett.
Gunnerusbiblioteket har flere dokumenter og arkiver innlemmet i [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv Norges Dokumentarv].


== Gamle og nye boksamlinger ==
== Gamle og nye boksamlinger ==
Linje 26: Linje 26:


Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste  kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider.
Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste  kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider.
{{thumb|Lesesalen 2017.JPG|Lesesalen er populær i eksamenstider|Sølvi Løchen. NTNU UB}}


{{thumb|Lesesalen 2017.jpg|Lesesalen er populær i eksamenstider|Sølvi Løchen. NTNU UB}}
== Biblioteket er til for publikum ==
== Biblioteket er til for publikum ==


Linje 54: Linje 54:
* [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]]
* [[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]]
* [[Fotosamlingen ved Gunnerusbiblioteket]]
* [[Fotosamlingen ved Gunnerusbiblioteket]]
* [[http://Gunnerus.no Gunnerus.no]]
* [http://Gunnerus.no Gunnerus.no]


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.ntnu.no/ub/i100 Jubileumssider for NTNU Universitetsbibliotek 100 år]
 
*{{Preusfotograf|4094|Universitetsbiblioteket i Trondheim - Gunnerusbiblioteket}}
*{{Preusfotograf|4094|Universitetsbiblioteket i Trondheim - Gunnerusbiblioteket}}
* [https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus Gunnerusbibliotekets hjemmeside]
* [https://www.ntnu.no/ub/bibliotek/gunnerus Gunnerusbibliotekets hjemmeside]
* [https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger Spesialsamlingenes hjemmeside]
* [https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger Spesialsamlingenes hjemmeside]
* [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv]
* [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/norges-dokumentarv Gunnerusbiblioteket i Norges Dokumentarv]


[[Kategori:Fagbibliotek]]
[[Kategori:Fagbibliotek]]
Linje 67: Linje 67:
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
{{Gunnerusbiblioteket i Norges Dokumentarv}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer