291 440
redigeringer
thumb-mal på bilde
(thumb-mal på bilde) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Gunnerusbiblioteket før og nå == | == Gunnerusbiblioteket før og nå == | ||
{{thumb|Inngang.jpg|Inngangen til Gunnerusbiblioteket er fra Kalvskinnsgate.|Åge Hojem}} | |||
{{thumb|Stortingsforh.jpg|Biblioteket har Stortingsforhandlingene fra 1814-2000. Nye ligger på internett.|Åge Hojem}} | |||
[[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i Trondheim ble dannet i 1996. Universitetsbiblioteket i Trondheim, som også omfattet Det Kongelige Norske Videnskabers (DKNVS) bibliotek ble slått sammen med Norges Tekniske Høgskoles og Medisinsk bibliotek til et nytt bibliotek. Det fikk navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim. I 2010 ble det offisielle navnet endret til Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet, Universitetsbiblioteket (NTNU UB). NTNU har ca. 20 000 studenter og 4 000 ansatte, og det finnes 5 bibliotekseksjoner ved forskjellige studiesteder. | [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i Trondheim ble dannet i 1996. Universitetsbiblioteket i Trondheim, som også omfattet Det Kongelige Norske Videnskabers (DKNVS) bibliotek ble slått sammen med Norges Tekniske Høgskoles og Medisinsk bibliotek til et nytt bibliotek. Det fikk navnet Universitetsbiblioteket i Trondheim. I 2010 ble det offisielle navnet endret til Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet, Universitetsbiblioteket (NTNU UB). NTNU har ca. 20 000 studenter og 4 000 ansatte, og det finnes 5 bibliotekseksjoner ved forskjellige studiesteder. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
<onlyinclude>Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. </onlyinclude> I 1968 ble DKNVS’ museum og bibliotek en del av Universitetet i Trondheim. | <onlyinclude>Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. </onlyinclude> I 1968 ble DKNVS’ museum og bibliotek en del av Universitetet i Trondheim. | ||
== Biblioteket vokser == | == Biblioteket vokser == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Gamle og nye boksamlinger == | == Gamle og nye boksamlinger == | ||
{{thumb|Lesesal .jpg|Lesesalen er populær blant studentene.|Åge Hojem}} | |||
I starten måtte DKNVS’ nye medlemmer velge mellom å betale en sum penger eller donere bøker til biblioteket. Biskop Gunnerus levde i opplysningstiden, og bibliotekets samlinger skulle dekke alle viktige fagområder. De mange testamentariske gavene inneholdt uerstattelig historisk kildemateriale, og utgjorde bibliotekets fremste tilvekst de første årene. Betydelige samlinger av dansk-norsk litteratur ble tatt inn også før 1939. Som et av 4 universitetsbibliotek har det mottatt pliktavlevert norsk litteratur siden 1947 (Pliktavleveringsloven). Det ble tatt inn norsk litteratur innen alle fagområder. | I starten måtte DKNVS’ nye medlemmer velge mellom å betale en sum penger eller donere bøker til biblioteket. Biskop Gunnerus levde i opplysningstiden, og bibliotekets samlinger skulle dekke alle viktige fagområder. De mange testamentariske gavene inneholdt uerstattelig historisk kildemateriale, og utgjorde bibliotekets fremste tilvekst de første årene. Betydelige samlinger av dansk-norsk litteratur ble tatt inn også før 1939. Som et av 4 universitetsbibliotek har det mottatt pliktavlevert norsk litteratur siden 1947 (Pliktavleveringsloven). Det ble tatt inn norsk litteratur innen alle fagområder. | ||
Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider. | Senere er dette endret slik at det i dag bare tas inn dokumenter relatert til bibliotekets viktigste kjerneområder: Arkeologi, historisk biologi, slekts- og lokalhistorie, kulturhistorie og juss. Annen norsk pliktavlevert litteratur plasseres på de andre bibliotekseksjoner ved NTNU etter fagområder. Gunnerusbibliotekets samlinger dekker geografisk sett områdene som tilsvarer det gamle Nidaros Bispedømme. Boksamlingen er i dag på ca. 1 - 1,5 mill. bind. Et av bibliotekets satsingsområder er digitalisering av de gamle, uerstattelige manuskriptene. De er søkbare i BIBSYS og tilgjengelig på bibliotekets hjemmesider. | ||
== Biblioteket er til for publikum == | == Biblioteket er til for publikum == | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
== Bibliotekarer har endret kompetansen sin == | == Bibliotekarer har endret kompetansen sin == | ||
{{thumb|Trappegang.jpg|Trappegangen er laget av den spansk-norske kunstneren Ramon Isern (1914-1965).|Åge Hojem}} | |||
En rekke personligheter, fra prester til skolefolk og bibliotekarer har hatt stillingen som bibliotekar siden 1768. Først var det medlemmer av DKNVS som ble valgt ut til bibliotekar, og den første var sogneprest [[Peter Daniel Baade]] (1737-1823). Biskop Johan Ernst Gunnerus var selv ansvarlig for biblioteket mellom 1768-1773. Først fra 1818 ble dette et lønnet verv. I 2010 var ca. 28 personer ansatt ved Gunnerusbiblioteket. Arbeidsoppgavene er under stadig utvikling. Blant bibliotekets viktigste satsingsområder er digitalisering og tilgjengeliggjøring av gammelt materiale på internett, og det betyr endret kompetanse og fokus. | |||
== Vårt landsdekkende datasystem (BIBSYS) har sin opprinnelse i Trondheim == | == Vårt landsdekkende datasystem (BIBSYS) har sin opprinnelse i Trondheim == | ||