Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «har har» til «har»
m (Teksterstatting – «har har» til «har») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Klingsund. Gurine - fra Norges skyttere 1954.jpg|Gurine Klingsund|Norges skyttere, 1954}}'''[[Gurine Klingsund]]''' (1887 | {{thumb|Klingsund. Gurine - fra Norges skyttere 1954.jpg|Gurine Klingsund|Norges skyttere, 1954}}'''[[Gurine Klingsund]]''' (født 27. juni 1887 i [[Vestre Moland]], død 1969) var lærerinne, det meste av tiden i [[Fjære]]. | ||
== Familie og personalia == | == Familie og personalia == | ||
Gurine Andrea Klingsund ble født i | Gurine Andrea Klingsund ble født i Vestre Moland<ref>SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1884-1899, s. 23 | ||
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051202010170 </ref>. | Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051202010170 </ref>. | ||
Foreldrene var '''Julianne Tobiasdatter''' (1851-1895) og skipstømmermann og gårdbruker '''Terje Nilsen Klingsund''' (1834- død senest 1900). | Foreldrene var '''Julianne Tobiasdatter''' (1851-1895) og skipstømmermann og gårdbruker '''Terje Nilsen Klingsund''' (1834- død senest 1900). | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Leif Salicath forteller - om Weberfamilien: | Leif Salicath forteller - om Weberfamilien: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"De hadde 6 barn og eiet | "De hadde 6 barn og eiet etter hvert gården Klingsund (gård nr 418/38 -bnr.1/4). Juliane og ny mann bor der sammen med hans stebarn i 1891, men han er død i 1900 og barna bor der fortsatt, og mellom 1905 og 1908 reiser de fleste søsknene til USA (emigrerer). Weberfamilien har vært i Landvik, Nørholmen og Øyestad når man går lenger tilbake. Den eldste kjente Weber stadsmusikant Hans Georg Weber døde i 1721 i Skien. | ||
Jeg har sett på halvsøsteren Trine Helene Alvinius Weber f. 1873 som viste seg å være den sterke i søskenflokken, men også eldst. Hun (også ugift) styrte alt og var flere ganger i Amerika før de alle andre endelig emigrerte. En bror ble igjen i Norge, Thomas Adolf Weber og ble bestyrer av Norges Bank i Skien. To brødre døde hhv. 7 og 14 år gamle. Betegnende nok var det en annen kvinne, Trine Helene Ellingsdatter (Kalvild) gift med Alvinius' far Søren Emanuel Arntsen Weber som var den sterke. Det var kanskje slik fordi mennene dro på sjøen og kvinnene styrte gård, hus og barn. Trine ble 90 år." | Jeg har sett på halvsøsteren Trine Helene Alvinius Weber f. 1873 som viste seg å være den sterke i søskenflokken, men også eldst. Hun (også ugift) styrte alt og var flere ganger i Amerika før de alle andre endelig emigrerte. En bror ble igjen i Norge, Thomas Adolf Weber og ble bestyrer av Norges Bank i Skien. To brødre døde hhv. 7 og 14 år gamle. Betegnende nok var det en annen kvinne, Trine Helene Ellingsdatter (Kalvild) gift med Alvinius' far Søren Emanuel Arntsen Weber som var den sterke. Det var kanskje slik fordi mennene dro på sjøen og kvinnene styrte gård, hus og barn. Trine ble 90 år." | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Juliane og Alvinius hadde: | Juliane og Alvinius hadde: | ||
*Trine Weber f 1873. Drev foreldrene gård i 1900. | *Trine Weber f 1873. Drev foreldrene gård i 1900. | ||
*Thomas Adolf Weber f 1875. Omtalt som "Fiskergutten fra Sørlandet som ble organisasjonsbygger blant papirarbeiderne i Telemark og ordfører i 15 år. Født 1875, død 1945."<ref>Fra Gunnar Ousland: "Foregangsmennene", Tiden 1965</ref> | *Thomas Adolf Weber f 1875. <br>Omtalt som "Fiskergutten fra Sørlandet som ble organisasjonsbygger blant papirarbeiderne i Telemark og ordfører i 15 år. Født 1875, død 1945."<ref>Fra Gunnar Ousland: "Foregangsmennene", Tiden 1965</ref> | ||
*Søren Emanuel Weber f 1878/79. Sjøfarende matros i 1900. | *Søren Emanuel Weber f 1878/79. Sjøfarende matros i 1900. | ||
*Johan Jørgen Weber f 1880 | *Johan Jørgen Weber f 1880 | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
<ref>GAT 27/2/1940</ref> | <ref>GAT 27/2/1940</ref> | ||
I februarmøtet i skolestyret i 1940, drøfter man om '''lærer Rudjord''' skal få '''skyssgodtgjørelse Moy - Sandum''', siden | I februarmøtet i skolestyret i 1940, drøfter man om '''lærer Rudjord''' skal få '''skyssgodtgjørelse Moy - Sandum''', siden har en delt stilling mellom skolene på Moy og Hesnesøya. Regningen gjelder 22 skoleturer, beregnet til kr 46,46. Formannen påpekte at han ikke kjente veien, men at dette ikke var offentlig vei. Men han forslo at man innhentet lensmannens uttalelse og så sendte den til departementet for avgjørelse. Klingsun pekte på at "det ikke var så gildt å bo på Hesnesøya, og skulde to dager i | ||
uken til Moy for å holde skole. Det gikk ut over arbeidet når en lærer skulde være underlagt en slik ordning. Det var helsesvekkende.". Formannens forslag om å få uttalelse fra lensmannen og sende saken til departementet ble enstemmig vedtatt, men først etter at Klingsunds forslag om at beløpet utbetales, falt. | uken til Moy for å holde skole. Det gikk ut over arbeidet når en lærer skulde være underlagt en slik ordning. Det var helsesvekkende.". Formannens forslag om å få uttalelse fra lensmannen og sende saken til departementet ble enstemmig vedtatt, men først etter at Klingsunds forslag om at beløpet utbetales, falt. | ||
<ref>GAT 29/2/1940</ref> | <ref>GAT 29/2/1940</ref> | ||