Gustav Adolf Emil Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
m (Gravlagt på Vår Frelsers)
({{bm}})
 
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2014011608122 0049 1.jpg|Gustav Adolf Emil Hartmann, fotografi fra ''Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold''.}}
{{thumb|No-nb digibok 2014011608122 0049 1.jpg|Gustav Adolf Emil Hartmann, fotografi fra ''Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold''.}}
'''[[Gustav Adolf Emil Hartmann]]''' (født 26. juli [[1834]], død 1918) var prest. Han ble født i [[Sokndal kommune|Sokndal]] i [[Dalane]], og var sønn av sokneprest [[Johan Marius Hartmann (1797-1867)|Johan Marius Hartmann]] (1797-1867) og [[Johanne Edvardine Kristine Fougner]] (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter [[rådmann]] i [[Roskilde]], [[kanselliråd]] [[Morten Hartmann]] (1695–1780).
'''[[Gustav Adolf Emil Hartmann]]''' (født 26. juli [[1834]], død 5. august 1918) var prest. Han ble født i [[Sokndal kommune|Sokndal]] i [[Dalane]], og var sønn av sokneprest [[Johan Marius Hartmann (1789-1867)|Johan Marius Hartmann]] (1789-1867) og [[Johanne Edvardine Kristine Fougner]] (1797-1873). Farsslekta hans var av etterslekta etter [[rådmann]] i [[Roskilde]], [[kanselliråd]] Morten Hartmann (1695–1780), se artikkelen [[Hartmann]].


== Karriere ==
== Karriere ==
Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i [[Sørum prestegjeld]], og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten [[Søren Schive (1795–1876)|Søren Schive]]. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda.<ref>Børke mfl, side 269.</ref> I 1867 ble han så kallskapellan i [[Modum prestegjeld]], før han kom til [[Aurskog prestegjeld]] i 1873 som personell kapellan for sokneprest [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera [[Ottilie Bolette Schønheyder]] (1845-1933).
Hartmann begynte å studere teologi i 1853, og ble cand. theol. i 1861. I 1863 ble han personell kapellan i [[Sørum prestegjeld]], og bodde på Sørum prestegard hos soknepresten [[Søren Schive (1795–1876)|Søren Schive]]. Der var han blant annet involvert i å søke om penger til ei nemnd som skulle få etablert et lesebibliotek for bygda.<ref>Børke mfl, side 269.</ref> I 1867 ble han så kallskapellan i [[Modum prestegjeld]], før han kom til [[Aurskog prestegjeld]] i 1873 som personell kapellan for sokneprest [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] (1807-1890). Sokneprest Schønheyder var alt i 1867 blitt Hartmanns svigerfar, da Hartmann ble gift med dattera [[Ottilie Bolette Schønheyder]] (1845-1933).


I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]], der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i [[Akersbakken]] 35B i [[Kristiania]]. Han er gravlagt i familiegrav  på [[Vår Frelsers gravlund (Oslo)|Vår Frelsers gravlund]].
I 1877 fikk Hartmann sitt første sokneprestembete, i [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]]. I 1884 kom han sørover igjen og ble sokneprest i [[Sigdal prestegjeld|Sigdal]], der han ble værende resten av sitt embetsliv: Han søkte avskjed derfra i 1907. Som pensjonist bodde han i [[Akersbakken]] 35B i [[Kristiania]]. Han er gravlagt i familiegrav  på [[Vår Frelsers gravlund]].


== Barn ==
== Barn ==
{{thumb|Gustav Adolf Emil Hartmann familiegravminne.jpg|Gustav Adolf Emil Hartmann er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.  |Stig Rune Pedersen (2015)}}
Herr og fru Hartmann fikk elleve barn:
Herr og fru Hartmann fikk elleve barn:
# [[Johan Marius Hartmann]], født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med ''laudabilis'' i 1895.
# [[Johan Marius Hartmann (1868–1918)|Johan Marius Hartmann]], født 7. november 1868 i Modum. Han tok realartium i 1886, og var realkandidat med ''laudabilis'' i 1895.
# Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania.
# Louise Hartmann, født 16. januar 1871 i Modum. Hun ble lærerinne ved folkeskolen i Bergen i 1894. I 1910 var hun fortsatt folkeskolelærer, men var da bosatt hos foreldrene i Kristiania.
# Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra Christiania tekniske skole i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt.
# Simon Fougner Hartmann, født 18. november 1872. Han ble ingeniør med eksamen fra [[Christiania tekniske skole]] i 1894, og fra 1895 var han fast assistent ved veivesenet i Romsdals amt.
# Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889.
# Lorentz Wittrup Schønheyder Hartmann, født 26. januar 1874, død 18. januar 1889.
# [[Wilhelm Andreas Hartmann]], født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894.
# [[Wilhelm Andreas Hartmann]], født 6. mars 1876. Han tok realartium i 1894.
Linje 19: Linje 21:
# Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem.
# Gustav Hartmann, født 18. august 1884 i Trondhjem.
# Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i [[Storebrand]] i 1910.
# Hanna Hartmann, født 22. juli 1886 i Sigdal. Hun var assistent i [[Storebrand]] i 1910.
# Ida Ottilie Hartmann, født 18. juni 1888 i Sigdal.
# [[Ida Hartmann Udbye|Ida Ottilie Hartmann]], født 18. juni 1888 i Sigdal, død 27. august 1988.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 25: Linje 27:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
{{thumb|Gustav Hartmann prest dødsannonse Aftenposten 1918.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. august 1918: dødsannonse for sogneprest Gustav Hartmann.}}
* [https://snl.no/Hartmann/En_dansk-norsk_slekt_som_stammer_fra_r%C3%A5dmann_i_Roskilde Hartmann – En dansk-norsk slekt som stammer fra rådmann i Roskilde] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Hartmann/En_dansk-norsk_slekt_som_stammer_fra_r%C3%A5dmann_i_Roskilde Hartmann – En dansk-norsk slekt som stammer fra rådmann i Roskilde] i ''Store norske leksikon''.
* Hartmann, G. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle''. Kristiania, 1895. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121108059}}.
* Hartmann, G. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge: 1615-1895: Stamtavle''. Kristiania, 1895. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121108059}}.
Linje 31: Linje 34:


== Lenker ==
== Lenker ==
* {{folketelling person|pf01038016001095|Gustav Adolf Hartmann|1865|Sørum prestegjeld}}.
* {{folketelling|pf01038016001095|Gustav Adolf Hartmann|1865|Sørum prestegjeld}}.
* {{folketelling person|pf01037117001729|Gustav A. Hartmann|1900|Sigdal herred}}.
* {{folketelling|pf01037117001729|Gustav A. Hartmann|1900|Sigdal herred}}.
* {{folketelling person|pf01036392113518|Gustav A. Hartmann|1910|Kristiania kjøpstad}}.
* {{folketelling|pf01036392113518|Gustav A. Hartmann|1910|Kristiania kjøpstad}}.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038016001095|Gustav Adolf Emil Hartmann}}.


{{DEFAULTSORT:Hartmann, Gustav Adolf Emil}}
{{DEFAULTSORT:Hartmann, Gustav Adolf Emil}}
Linje 39: Linje 46:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1834]]
[[Kategori:Fødsler i 1834]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1918]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Blaker]]
Linje 47: Linje 55:
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Sigdal kommune]]
[[Kategori:Sigdal kommune]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer