Gustav Adolph Lammers: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Liv og virke: den tids benevnelse
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Liv og virke: den tids benevnelse)
Linje 6: Linje 6:
Han gifta seg med [[Henriette Nicoline Rode]] (1810–1898) den 20. februar 1829. Ho var dotter av generalkrigskommissær [[Hans Henrik Rode]] (1767–1830) av [[Rode (slekt)]].<ref>Moe, Steinar: [https://nbl.snl.no/G_A_Lammers G A Lammers] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 13. februar 2009, hentet 16. april 2018</ref>
Han gifta seg med [[Henriette Nicoline Rode]] (1810–1898) den 20. februar 1829. Ho var dotter av generalkrigskommissær [[Hans Henrik Rode]] (1767–1830) av [[Rode (slekt)]].<ref>Moe, Steinar: [https://nbl.snl.no/G_A_Lammers G A Lammers] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 13. februar 2009, hentet 16. april 2018</ref>


Frå 1839 til 1844 var Lammers stortingsrepresentant for [[Bratsbergs amt]]. Han får æra for å vere den drivande krafta i Stortinget for å oppheve [[konventikkelplakaten|konventikkelplakata]], slik at folk kunne ha møte utan ein prest sin tillatelse og lese fra Bibelen. Like etter stortingsperioden, i 1845, fekk ført opp ei ny kyrkje i Bamble der han sjølv var arkitekt. Dette var [[Bamble kirke|Bamble kyrkje]], og Lammers måla sjølv korbilda i kyrkja. Han var også arkitekten bak [[Hisøy kirke|Hisøy kyrkje]] like ved [[Arendal]] i 1849, og eit bedehus i [[Skien]] bygd i 1850.  
Frå 1839 til 1844 var Lammers [[Stortinget|stortingsmann]] fra [[Bratsbergs amt]]. Han får æra for å vere den drivande krafta i Stortinget for å oppheve [[konventikkelplakaten|konventikkelplakata]], slik at folk kunne ha møte utan ein prest sin tillatelse og lese fra Bibelen. Like etter stortingsperioden, i 1845, fekk ført opp ei ny kyrkje i Bamble der han sjølv var arkitekt. Dette var [[Bamble kirke|Bamble kyrkje]], og Lammers måla sjølv korbilda i kyrkja. Han var også arkitekten bak [[Hisøy kirke|Hisøy kyrkje]] like ved [[Arendal]] i 1849, og eit bedehus i [[Skien]] bygd i 1850.  


=== Lammerske bevegelse ===
=== Lammerske bevegelse ===
Linje 17: Linje 17:
Etter 1860 fekk dei kunstneriske interessene hjå Lammers meir fokus. Han gav også ut flere salmesamlinger, m.a. ''Christelig Psalmebog'', trykt i Skien i 1852.  
Etter 1860 fekk dei kunstneriske interessene hjå Lammers meir fokus. Han gav også ut flere salmesamlinger, m.a. ''Christelig Psalmebog'', trykt i Skien i 1852.  


[[Henrik Ibsen]] si syster, [[Hedvig Cathrine Stousland]], var ei av Lammers' næraste støttespelarar, og elles ein god ven. Ho ligg gravlagd attmed Lammers og kone på [[Lie kirkegård|Lie kyrkjegard]] i Skien.  
[[Henrik Ibsen]] si syster, [[Hedvig Cathrine Stousland]], var ei av Lammers' næraste støttespelarar, og elles ein god ven. Ho ligg gravlagd attmed Lammers og kone på [[Lie kirkegård|Lie kyrkjegard]] i Skien.


== Sjå også ==
== Sjå også ==
Skribenter
87 027

redigeringer