Skribenter
87 027
redigeringer
m (hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gustav Adolph Lammers]]''' (fødd 26. mai [[1802]] i [[København]], død 2. mai [[1878]] i [[Skien]]) starta den fyrste dissidentermenigheita i landet. Forutan å ha vore ei av inspirasjonskjeldene til | {{thumb|Lammers G A selvportrett.png|Selvportrett, olje på lerret|[[Telemark Museum]]}} | ||
'''[[Gustav Adolph Lammers]]''' (fødd 26. mai [[1802]] i [[København]], død 2. mai [[1878]] i [[Skien]]) starta den fyrste dissidentermenigheita i landet. Forutan å ha vore ei av inspirasjonskjeldene til [[Henrik Ibsen]]s dramatiske verk ''Brand'', verka Lammers som arkitekt og kunstnar. | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Lammers var elev hjå [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H. Linstow]] ved ''[[Den kongelige Tegneskole]]'' i [[Christiania]] kring 1820. Samstundes studerte han teologi. Frå 1827 til 1835 verka han som prest i [[Hospitalskirken]] i [[Trondhjem]], og etter dette vart han utnevnt til sokneprest i [[Bamble]]. | Lammers var elev hjå [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H. Linstow]] ved ''[[Den kongelige Tegneskole]]'' i [[Christiania]] kring 1820. Samstundes studerte han teologi. Frå 1827 til 1835 verka han som prest i [[Hospitalskirken]] i [[Trondhjem]], og etter dette vart han utnevnt til sokneprest i [[Bamble]]. | ||
Han gifta seg med [[Henriette Nicoline Rode]] (1810–1898) den 20. februar 1829. Ho var dotter av generalkrigskommissær [[Hans Henrik Rode]] (1767–1830) av [[Rode (slekt)]].<ref>Moe, Steinar. | Han gifta seg med [[Henriette Nicoline Rode]] (1810–1898) den 20. februar 1829. Ho var dotter av generalkrigskommissær [[Hans Henrik Rode]] (1767–1830) av [[Rode (slekt)]].<ref>Moe, Steinar: [https://nbl.snl.no/G_A_Lammers G A Lammers] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 13. februar 2009, hentet 16. april 2018</ref> | ||
Frå 1839 til 1844 var Lammers | Frå 1839 til 1844 var Lammers [[Stortinget|stortingsmann]] fra [[Bratsbergs amt]]. Han får æra for å vere den drivande krafta i Stortinget for å oppheve [[konventikkelplakaten|konventikkelplakata]], slik at folk kunne ha møte utan ein prest sin tillatelse og lese fra Bibelen. Like etter stortingsperioden, i 1845, fekk ført opp ei ny kyrkje i Bamble der han sjølv var arkitekt. Dette var [[Bamble kirke|Bamble kyrkje]], og Lammers måla sjølv korbilda i kyrkja. Han var også arkitekten bak [[Hisøy kirke|Hisøy kyrkje]] like ved [[Arendal]] i 1849, og eit bedehus i [[Skien]] bygd i 1850. | ||
=== Lammerske bevegelse === | === Lammerske bevegelse === | ||
Linje 17: | Linje 18: | ||
Etter 1860 fekk dei kunstneriske interessene hjå Lammers meir fokus. Han gav også ut flere salmesamlinger, m.a. ''Christelig Psalmebog'', trykt i Skien i 1852. | Etter 1860 fekk dei kunstneriske interessene hjå Lammers meir fokus. Han gav også ut flere salmesamlinger, m.a. ''Christelig Psalmebog'', trykt i Skien i 1852. | ||
[[Henrik Ibsen]] si syster, [[Hedvig Cathrine Stousland]], var ei av Lammers' næraste støttespelarar, og elles ein god ven. Ho ligg gravlagd attmed Lammers og kone på [[Lie kirkegård|Lie kyrkjegard]] i Skien. | [[Henrik Ibsen]] si syster, [[Hedvig Cathrine Stousland]], var ei av Lammers' næraste støttespelarar, og elles ein god ven. Ho ligg gravlagd attmed Lammers og kone på [[Lie kirkegård|Lie kyrkjegard]] i Skien. | ||
== Sjå også == | |||
* [[Leksikon:Lammersbevegelsen]] | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||
Linje 27: | Linje 31: | ||
* {{hbr1-1|pf01052163001324|Gustav Adolf Lammers}}. | * {{hbr1-1|pf01052163001324|Gustav Adolf Lammers}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Lammers, Gustav Adolph}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] |