Gustav Vigeland: Forskjell mellom sideversjoner

==Liv og virke==

Gustav Vigeland vokste opp som den nest eldste av fire brødre. Slekta hadde drevet småbruk i [[Audnedalen]] i flere generasjoner, og mange drev med snekring og treskjæring som attåtnæring. Faren valgte å slutte som småbruker, og etablerte seg som møbelsnekker med verksted og utsalg i [[Mandal]]. Han var da Gustav var liten aktiv i en pietistisk vekkelsesbevegelse, men fikk etter hvert problemer med alkohol og med økonomien. Han fikk også et barn utafor ekteskap. Dette førte til mye konflikter i hjemmet, og Gustav Vigeland søkte seg til morfaren som hadde en gård i [[Vigeland]] i [[Lindesnes kommune]]. Rundt 1889 tok Gustav Thorsen Vigeland som etternavn etter dette fristedet.

I 1928 fikk Vigeland aksept for sitt forslag om en monumental port til parkanlegget fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], og [[Oslo Sparebank]] finansierte den. For å bygge porten fikk han anlagt ei smie utafor atelieret, og tre smeder ble ansatt. I 1930 kunne han så legge fram planer, skisser og modeller av hele parkanlegget på omkring 320 mål. Det inkluderte blant annet ei brei bru over Frognerdammen med 64 skulpturer på rekkverkene. I 1931 vedtok bystyret disse planene, og årlige bevilgninger for å finansiere dem. Vigeland tok ikke honorar, men fikk fritt atelier og lønna assistenter. For å forsørge seg ellers solgte han andre skulpturer og tresnitt. I årene som fulgte lagde han en rekke skulpturer til parken, og smedene utførte flere porter til Monolittplatået.  

== Ettermæle ==